Skoleresultater

Jeg begynte dette skoleåret (18/19) med alle fag, men da det ble en for stor belastning for meg valgte jeg å kun gjøre ferdig norsken i år og heller gå et år til på skole for å fullføre VG3 Påbygg. For første gang i mitt liv har jeg fulgt klassen i alle fag og har karakterer også i norsk. Jeg har aldri tidligere fulgt norskundervisningen og aldri hatt vurdering, men i år har jeg lest meg opp på norsk VG1, VG2 og VG3 for å kunne bestå. Det viser seg nå at det var verdt det. Jeg gikk ut med noe av klassens beste resultater. Nå må en huske at jeg aldri har fulgt norskundervisningen. Jeg lærte å lese norsk i 5. klasse, kunne ikke skrive før på ungdomsskolen og først på videregående lærte jeg å skrive selvstendig. På ungdomsskolen hadde jeg fritak fra vurdering i alle fag, noe fylket mente jeg også skulle ha på videregående, men de resultatene jeg har fått på Holmestrand VGS vitner om at det ikke hadde vært riktig.

På barneskolen fikk vi (familien) høre flere ganger at det ikke var noen vits for det var uansett ikke mulig å lære meg noen ting. Er mine karakterer bevis nok om at det var fult mulig å lære meg ting? Om du spør meg, JA!

Jeg startet altså med norsk uten å tidligere ha hatt adekvat undervisning.

Hva kan man lære av dette? Det er fult mulig å lære alle, men idiotiske, arrogante lærere står ofte i vegen for elever med stort potensiale. Hvorfor kan ikke en elev som interesserer seg for Star Wars få lese om dette på barneskolen selv om det er egentlig er på et høyere nivå en hva man normalt begynner å lese? Hvorfor kan ikke en som interesserer seg for fysikk få lese fysikk? Hvorfor må lærerne ødelegge for elever med stort potensiale? Jeg tror at lærere ofte har en tendens til å alltid skulle vite best, for det er tross alt de som har utdannet seg til å vite dette. Jeg tror at lærere er redde for å ikke være den som kan alt mulig best og derfor ikke er åpne for å ta imot råd og veiledning fra foreldre og spesialisthelsetjenesten.

For meg er dette en stor seier og noe jeg har jobbet for å klare siden 2015. Nå har jeg endelig motbevist de som en gang sa om meg at «det kommer uansett ikke til å bli noe ut av han» og «det er ikke mulig å lære han noen ting» at det faktisk er fult mulig å lære meg ting. I min journal fra BUPA er det et referat fra et møte med Krokemoa skole (barneskolen) hvor psykologspesialist Sverre Sandereid spør om de mener jeg er psykisk utviklinghemmer, hvorav alle unisont svarer nei, Sandereid sier så at måten de beskriver meg på er som om jeg var psykisk utviklingshemmet.

Altså det har og er mulig å lære meg ting, men det må tilrettelegges slik at jeg interesserer meg for fagene. På videregående kan jeg selv gjøre fagene interessante, men det er ikke mulig på barneskolen hvor man blir plassert inn i et miljø hvor en bare skal pugge uten å bli fortalt hvorfor en gjør det. Hadde min skolesituasjon blitt tilrettelagt bedre ville jeg antagelig vært ferdig med VGS i 2016 og studert i dag.

Karakterer

Fagnavn Års-
timer
Slutt
dato
T1
kar.
T2
kar.
Std.
pkt.
kar.
Eks.
type
Eks.
kar.
Atferd Vg3  0,0    G      
Fysikk 1  140,0  04.02.2019         
Historie  140,0  21.06.2019         
Kroppsøving  56,0  21.06.2019         
Matematikk 2P-Y  140,0  04.02.2019         
Naturfag  84,0  04.02.2019         
Norsk, muntlig  0,0    5 Muntlig 5
Norsk hovedmål, skriftlig  281,0    6 Skriftlig
Norsk sidemål, skriftlig  0,0    F    
Orden Vg3  0,0    G      

Kompetansebevis

Min kamp

Det å blindt gjøre det systemet vil fører ikke noe godt med seg. Det har jeg erfart påå gjennom livet. For systemene vi i dag har tjener ikke det formål de egentlig er skapt for, nemlig å tjene borgerene av landet, de regelrett undertrykker personers mulighet til selvutvikling, utdanning og mulighet for å skaffe lønnet arbeid.

«Livet defineres enten av systemet, eller måten du trosser det på»

Vi har i dag et system som sørger for å lage tapere av de med færre ressurser som økonomi. Men ikke bare av økonomi, for har men en funksjonshemming av en viss grad, kan det nesten føles som om systemet gjør alt det kan for å knuse en. Knuse en som en kakerlakk.

Jeg har skrevet om det før og går derfor ikke lenger inn i de opplevelsene jeg har hatt på barneskolen. Men de problemene jeg har i dag som følge av mangel på kompetanse hos vestfold fylkeskommune, Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget og NAV er per på et stort hinder.

Jeg får ikke lov av Vestfold å gjøre ferdig min videregående utdanning fordi jeg har vært for mye syk, noe som er grunnet de problemene de har skapt for meg mens jeg var lærling.

Jeg vil prøve fortelle litt om det her:

Når jeg begynte på Gjennestad VGS hadde jeg ikke hatt karakterer i noen fag på ungdomsskolen, derfor ville fylket at jeg heller ikke skulle hatt karakterer på videregående. Heldig vis nektet jeg å tillate dette. Jeg gikk derfor ut av Gjennestad med firere og femere i alle fag unntatt norsk og engelsk hvor jeg hadde fått fritak.

Eller det var det vi trodde, for egentlig hadde jeg ikke fått fritak fra karakter i norsk noe jeg oppdaget etter omlag 1,5 år etter jeg sluttet på skolen. Før jeg begynte på Jarlsberg hadde vi flere møter hvor det ble «tegnet» opp læreløpet. Her fikk jeg vite at jeg måtte være lærekandidat.

Omtrent et år etter jeg var ferdig på skolen begynte jeg lese meg opp på opplæringsloven hvor det står at om man har fritak fra karakter kan man fortsatt være lærling. Det var derfor jeg etter vært fikk vite at jeg ikke hadde fritak, men at jeg hadde fått stryk i norsk.

Det var grunnen til at jeg ikke kunne være lærling i første omgang. At Gjennestad hadde surra og jeg dermed hadde fått stryk. Når jeg da oppdaget dette krevde jeg å få bli lærling, noe som ikke var mulig uten fritak i norsk, noe jeg jo trodde jeg hadde.

Derfor gikk fylket etter omlag to åt med på å henvise meg til PPT da jeg mente å ha krav på fritak etter § 3-67 bokstav a) i forskrift til opplæringsloven.

Da hadde jeg altså måttet krangle med fylket om jeg hadde rett på fritak eller ikke, noe de mente jeg ikke hadde. Men PPT var enig med meg, og de sa at fylket kunne innvilge fritak basert på at jeg ikke har hatt karakter på ungdomsskolen slik jeg hadde sakt i lang tid.

På dette tidspunktet begynte jeg å bli syk og derfor sykemeldt av alt dette surret. Dette medførte at jeg mistet læreplassen min på Jarlsberg og står nå da uten. Uansett hadde jeg ikke per nå orket å gå tilbake i en slik situasjon da jeg fort hadde blitt syk igjen.

Derfor søkte jeg fylket om å få lov å ta VG3 påbygg, men har fått avslag på dette fordi jeg har brukt opp ungdomsretten min på å være syk. Derfor må jeg nå, istedet for å komme meg videre i livet, bruke krefter på å krangle med fylket, noe jeg igjen blir syk av…

Hvordan jeg skal komme meg videre når ting er som de er vet jeg ikke, men å gi opp kommer ikke til å skje.

En tapt barndom…

Hvordan skal en barndom være? Skal barn få leke sammen med andre barn, eller tvangsisoleres fra andre barn? Svaret her er nok entydig at barn skal få være barn og leke med andre barn, i det minste få lov å leke for seg selv.

Men det å være barn sluttet jeg med i 1. klasse på barneskolen. Helt fra første dag i 1. klasse til siste dag i 7. klasse på Krokemoa skole ble jeg mobbet. Nå stopper ikke mobbingen i 7. klasse, men den endret seg fra å både skje på skolen og fritiden, til å kun skje på fritiden.

Venner var derfor ikke noe tema, eller jo jeg hadde venner og det er jeg glad for, men jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste gutten på mellom 6 og 18 år som ønsket seg en venn på sin egen alder. Men det hadde jeg ikke, heldig vis hadde jeg to gode naboer, Odd Bjurvold og Kjell Holtedahl. Odd var noen å 70 på denne tiden og jeg var utrolig heldig som fikk ha mange flotte stunder med han frem til han døde 85 år gammel i 2016.

Hvorfor fikk jeg aldri være et barn, hvorfor fikk ikke jeg lov til å være det av de andre barna, hvorfor er det meg som blir straffet ved å isoleres på et grupperom meste parten av dagen? Det ergrer meg fremdeles at jeg som var den part som ble mobbet måtte fjernes fra alle arenaer…

Det er et gjennomgående trekk i skolesystemet, en sykdom som har rammet skolene hardt. For det er jo enklest å fjerne den ene eleven som blir mobbet og dermed utagerer når man ikke lenger orker å bli slengt dritt til, kastet ting på, sparket eller spyttet på.

Er det rart at jeg som mamma den dag i dag sier at har vært en rolig og snill gutt ut-agerer når man minutt etter minutt, time etter time, dag etter dag, måned etter måned og år etter år blir mobbet (bemerkning: vi har bevis fra innleggelse på Familieavdelingen på Tønsberg Sykehus at med god tilrettelegging fungerer jeg bra).

Det er for meg ganske sårt å tenke på hvordan dette her ødelagt for meg. På helt fundamentale områder mangler jeg kunnskap utdanningen skulle gitt meg. Eksempelvis har jeg ikke karakter i Norsk og Engelsk fra videregående… men har 4 i kristendom, 4 i matte, 5 i naturfag, 4 i samfunnsfag osv.

På ungdomsskolen fikk jeg ikke lov av kommunen å ha karakterer for jeg kom aldri til å kunne klare å prestere godt nok. Jeg ville helst ha karakterer, og klasseroms-undervisning, men det var to-tre andre elever (gutter) som var litt vel høylytte og derfor fikk jeg ikke være i klassen men hadde 100% av timene en-en…

En-en er den mest grusomme undervisnings formen av alle. Det er ekstremt mentalt krevende å fra 1. til siste time hver dag sitte og jobbe med den samme personen. Jeg hadde riktignok norsk en person og engelsk med en annen, men resten var vel stort sett med en og samme person…

I den siste tiden har det vært flere andre en meg som har kommet ut med sin historie, ei av disse er «Anne» som NRK skriver om her: «Anne» bytter skole for fjerde gang, mens mobberen får bli.

Men også i Vestfold finnes det historier som må komme ut, et eksempel på dette er: Etter mange år med prøving og feiling håper Aleksander Romstad og moren å sette søkelys på barn med utfordringer i skolen for å hjelpe andre i samme situasjon.

Her er en modig ung mann fra Tønsberg på 24 år som forteller sin historie: Jeg har blitt mobbet hele livet, fra jeg gikk i barnehagen til slutten av videregående

Eller som i Mia’s tilfelle, hvor det endte opp med selvmord: Til skolen med klump i magen – Hvorfor klarte ingen å hjelpe Mia?

Og attpå til presterer regjeringen å svekke barnas rettigheter om de blir mobbet: Endringer i «mobbeloven» svekker barns rettigheter

Selv har jeg blitt intervjuet av Tønsberg Blad om dette temaet: For meg hadde det vært bedre å gå på spesialskole

Poenget mitt er at skolesystemet lider av store problemer med å 1. tilrettelegge for alle elever, også de flinkeste, 2. å forebygge mobbing i tilstrekkelig grad, 3. å faktisk ta på seg skylden for de problemene elever møter.

Jeg har skrevet et innlegg på bloggen til Nye Tønsberg SV om denne problematikken i skolen: Skole for alle! hvor jeg kort forteller om noen av problemene i dagens skolesystem. Jeg kommer også med noen punkter som jeg mener kan forbedre skolesystemet:

  1. Opprette et innbyggerombud som kan veilede innbyggerne og om nødvendig føre deres sak.
  2. Øke lærertettheten i skolen.
  3. Gi lærene mulighet til mer kurs og videreutdanning slik at de er i stand til å gjøre jobben sin med den kunnskapen den krever.
  4. Gi lærerne mer spillerom til å tilpasse undervisningen.
  5. Innføre retningslinjer om at veiledning fra spesialisthelsetjenesten skal følges og at dette ikke kun sees på som veiledende.
  6. I større grad lage grupper der elever med ulike lærevansker ol. Er sammen I en arbeidsgruppe utenfor klassen heller en en-en undervisning. Dette kan også der det er hensiktsmessig gjøres på tvers av aldersgrupper. Dette som et tiltak for å øke sosialiseringen til elever samt minske følelsen av utenforskap.
  7. I større grad ta I bruk digitale hjelpemidler I skolen som å ha tilgjengelig PC/ nettbrett til elever.
  8. Gratis frokost og lunsj samt frukt til elever.

«Not everything that steps out of line, and thus ‘abnormal’, must necessarily be ‘inferior’»

–  Hans Asperger 1938

Det er ikke for å bruke disse sakene til min politiske vinning, jeg er utrolig opptatt av at dagens skolesystem må forbedres betraktelig.

Jeg vil la dere få lese gjennom disse artiklene og selv danne deres mening om ha som bør gjøres.