Når sansene går amok

Dette innlegget har tidligere vært publisert i Tønsberg Blad

Tenk deg hvordan det føles om alle sanseinntrykkene du har hadde kommet fosset inn i hjernen din som en suppe der alle grønnsakene er kokt i stykker og du ikke lenger klarer å sortere smakene.

For meg som har Asperger syndrom og AD/HD er det faktisk sånn alt av lyder, lukter, smaker og fysisk berøring. En kan jo forklare det som at i hjernen har man en sekretær som skal sortere hva som er viktig eller ikke av inntrykkene, deretter vil bibliotekaren sortere disse inntrykkene etter kategori, viktighet og hvor de kommer fra, til sist tar ‘’the big boss’’ over og han må avgjøre hva han skal gjøre med disse sansene.

 

I denne similen sammenlikner jeg den ubeviste sorteringen av inntrykk med jobben til sekretæren, de halv beviste avgjørelsene med bibliotekaren og de beviste avgjørelsene vi tar på inntrykkene vi utsettes for med sjefens jobb.

Men når man har Asperger og AD/HD gjør ikke sekretæren og bibliotekaren jobben sin og da må sjefen, hjernen bruke av sin begrensede kognitive kapasitet til å analysere all informasjonen bevist.

 

Kan du tenke deg hvordan det er å høre alle lyder like kraftig? Eller å ikke tåle lukten av parfyme? Eller at den myke bomulls T-skjorta føles som sandpapir mot huden?

Jeg om mange andre mennesker med Asperger har store vansker med å skille alle sanseinntrykkene fra hverandre, noe som f.eks. gjør at vi fort blir veldig slitene og ikke klarer å forstå hva folk sier om det er litt støy i bakgrunnen.

 

Selv føler jeg at det generelt er lite forståelse i befolkningen ang. de vansker Aspergere ofte har. Dette være seg språkforståelsesproblemer, svekket evne til å forstå kroppsspråk, problemer med å forstå sosiale normer og spilleregler osv.

 

Skremmende nok er det også i helsevesenet manglende kunnskap og forståelse for mennesker med en diagnose på Autismespekteret.

Selv har jeg erfart at mine symptomer på Asperger av psykolog har blitt tolket dithen at jeg har sosial angst og tilpasningsforstyrrelse, noe som ikke er tilfellet. Jeg er ikke redd for mennesker, men når en har betydelige problemer med å klare sortere alle inntrykk og det derfor må bevist brukes av den kognitive kapasiteten blir man fort overveldet.

For å gjøre dette enda mere komplisert avhenger vår sosiale fungering også av hvor mange deltagere det er i en samtale. f.eks. hvis to mennesker er sammen er det en forbindelse dem imellom, ved tre deltagere blir det tre forbindelser, fire deltagere blir seks forbindelser og fem deltagere blir ti forbindelser.

Dermed må man i en samtale med fem mennesker følge med, huske og analysere ti forbindelser. Da kreves det betydelig bruk av kognitiv kapasitet noe som medfører at en ikke lenger har kapasitet til å tenke på andre ting som å klare å gi et svar.

Noe liknende blir det om det er mye støy i omgivelsene, for da har en ikke lenger nok ledig kapasitet til å tenke.

Ofte resulterer dette i utmattelse, men kognitiv kollaps er heller ikke et uvanlig resultat av slik overbelastning. En kognitiv kollaps er kort fortalt at hjernen slutter å virke.

 

Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre er å akseptere hverandre uansett om en er nevrotypisk eller ikke. Vi prøver faktisk å fungere normalt, men det er ikke alltid mulig for oss å gjøre.

Reklamer

Hvordan forstå autiame?

Jeg har lenge fundert på hvordan en på en enkel måte kan forklare mennesker uten kjennskap til autisme hva det faktisk er. For det nytter ikke å gå inn for å gjøre dette uten å forenkle det komplekse temaet autisme. Om man bruker fagspråk til å forklare autisme for en uten noe tidligere kjennskap til diagnosene ender en opp med å snakke ut i løse lufta, for hvem greier vel å henge med når man ikke forstår det som blir sagt? Når man snakker noe som for de likner på gresk…..

Derfor har jeg bestrebet å finne den enklest mulige forklaringen på autisme. Det jeg har kommet frem til er en ekstrem over-simplifisering. Det beklager jeg, men erfaring tilsier at når det kommer til ting som er like komplekst som dette er dette helt nødvendig.

Måten jeg forklarer autisme til mennesker som ikke har noe kunnskap om det fra før er som følger.

Se for deg en linje som tegnes opp på midten av et A4 ark, ta deretter å merk av et område på hver side av streken på 1 cm. Dette er nå det feltet vi kaller «normal». Innenfor dette vil de fleste mennesker passe inn. Selvfølgelig er det noen med ekstremt høye verdier visse steder, men generelt innenfor dette feltet.

Alt over den midterste streken er at noe er sterkt og under svak, des lenger fra streken des høyere eller lavere verdi.

Mennesker med ASD har gjerne verdier utenfor normalen på visse områder, disse kan være ekstremt høye eller lave. For det autisme kan beskrives som i denne simplifiseringen er unormalt høy eller lav evne til visse ting som å vise empati, eller forstå språk, eller mellommenneskelige relasjoner.

Altså det jeg her sier meget forenklet er at autisme kan sammenliknes med det å føle for sterkt og for svakt samtidig. Ulike evner mennesker har vil ha ulik verdi sett i denne skalaen. Dette tror jeg kan gi et godt innblikk i hvorfor noen er som de er. Jeg tror dette er en nyttig måte å innvie folk i temaet autisme.

Men en skal være utrolig forsiktig når en bruker denne typen forklaring, da det er en alt for simpel modell… Det er kun ment til å hjelpe folk forstå det jeg mener er grunnsteinen i problematikken rundt ASD. Hvorvidt folk faktisk forstår det jeg mener er en annen sak, for temaet er meget komplekst.

Jeg er av den oppfatning at de eneste menneskene i verden som kan kalle seg eksperter på autisme er de som selv har diagnosen. Det burde i større grad lyttes til disse menneskene som selv må leve med det. Det er ikke slik at en kan studere seg til en fasit her, ei heller få noen slags status som ekspert av meg om en ikke selv forstår diagnosene. Og det tror jeg kun er de med autisme som faktisk klarer.

Gratis kurs om Autismespekterforstyrrelse

 

Klikk på bildet for å komme til kurset!
Klikk på bildet for å komme til kurset!

Klikk her for å komme til kurset!

Gratis nettkurs

Jeg har selv tatt dette kurset og må si at dette kurset faktisk greier å formidle betydelige deler av hva ASD er. Jeg anser meg selv å være ganske erfaren og at jeg besitter betydelig kunnskap om ASD, både i kraft av å ha Asperger, men også fordi dette er en av mine «særinteresser».

Overraskende nok synes jeg dette kurset holdt et faglig høyt nivå, selv om jeg kunne mesteparten av det de formidlet, lærte jeg faktisk noe nytt. Det skal sies at kurset kun er en generell innføring i ASD, men det er virkelig et godt sted å begynne om du vil lære litt om diagnosene innen Autismespekteret.

Her er mitt kursbevis 🙂

Theory of Mind

Har du noen gang tenkt over hvorfor autistiske mennesker ikke alltid får med seg essensen i situasjonen? Theory of Mind (mentalisering) betyr at en har en teoretisk oppfatning av hva andre tenker og føler. Det må sees på som en teori da ingen har evnen til å lese andres tanker, men de fleste har en intuitiv forståelse av hva andre tenker og føler i en gitt situasjon.

Dette er dessverre en evne som hos mange autister er svekket. Det betyr ikke at vi ikke kan forstå hvilke følelser en gitt person har, men at det ofte vil være slik at en må kjenne personen godt for å klare å lage seg en theory of mind om den andre.

Det kommer her selvsagt inn mange aspekter som påvirker vår evne til Theory og Mind, som f.eks. svekket evne til å generalisere tidligere sosiale situasjoner, språkforståelse, lese kroppsspråk og mimikk osv.

Se på videoen og tenk litt over Theory of Mind!

Nei til rituell omskjæring av guttebarn!

Jeg er klart for forbud!

Jeg lurer på hva som egentlig er tankegangen til de som er for lemlestelse av guttebabyer. Det er for meg underlig å på bakgrunn av religion skulle tillate rituell omskjæring av guttebarn, en praksis som med stor sannsynlighet er ulovlig i henhold til FNs Barnekonvensjon.

Når noen roper opp for fortsatt tillate slik praksis grunnet religion får jeg lyst til å spørre hva de samme menneskene synes om enkebrenning, altså brenning av enkekvinnen når hennes eldre mann er død. I India er dette en gammel religiøs praksis som nå er ulovlig, men er ikke dette litt i samme gata?

Det er klart at enkebrenning er en noe mer ekstrem praksis, men begge er gamle religiøse praksiser som ikke har noen plass i 2018.

Det blir argumentert med at forbud vil innskrenke religionsfriheten, men er foreldrenes religionsfrihet viktigere en barnets? Når det i FNs Verdens erklæring for menneskerettigheter at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» må vel dette også gjelde at barnet har religionsfrihet? Dette blir etter min oppfattelse tilsidesatt av hensynet til foreldrenes religionsfrihet. FNs Barnekonvensjon artikkel 14 punkt 1. sier at «Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.» og artikkel 14 punkt 3. sier at «Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.» det siste punktet vil si at det ikke er anledning til å innskrenke et barns religionsfrihet ved å omskjære barnet om det ikke er nødvendig for å sikre offentlig trygghet, orden, helse eller moral. artikkel 14 åpner heller for å forby omskjæring med argument i barnets helse og religionsfrihet.

jeg anser også at artikkel 19 i FNs barnekonvensjon støtter forbud da den sier «Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.»

Artikkel 24 i FNs barnekonvensjon sier at «Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse.» og rituell omskjæring kan argumenteres med at er «tradisjonsbunden praksis» som kan være skadelig for barns helse.

For meg er det mange grunner til at omskjæring av guttebarn burde forbys. Det ene er ettervirkningene dette kan medføre i form av redusert seksualfunksjon, arrdannelser, psykiske lidelser som følge av å se annerledes ut der nede osv. Andre ting som kan nevnes er at om forhuden først er blitt fjernet kan man ikke få den tilbake.

For meg er dette et barbarisk ritual som må

FNs menneskerettighetsråd har oppfordret alle land til å avskaffe inngrep som kompromitterer barns integritet og verdighet, og som ikke respekterer barns rettigheter. International NGO Council on Violence Against Children, et tungt rådgiverorgan for FN, løftet i fjor frem at omskjæring uten samtykke er en grov krenkelse av gutters fysiske integritet og rett til beskyttelse mot vold.

Det FN-oppnevnte internasjonale NGO-rådet om vold mot barn mener at omskjæring er en «grov krenkelse» av barnets rettigheter, deriblant rett til overlevelse (art. 6), beskyttelse fra vold (art. 19) og helse (art.24).

Rådet vektlegger at hverken religion, tradisjon, kultur eller overtro skal trumfe barnets beste.

Europarådets parlamentarikerforsamling har nylig i en resolusjon definert rituell omskjæring av gutter som en krenkelse av deres fysiske integritet og oppfordrer medlemslandene arbeide for gutters rett til medbestemmelse.

Artikkel 1 i FNs Verdenserklæring for Menneskerettigheter sier «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» dette kan argumenteres bli brutt ved rituell omskjæring da barnet ikke selv fritt kan velge dette.

 

Dette er altså litt om hvorfor jeg er for et forbud om rituell omskjæring av gutter under 18 år!

 

FNs VERDENSERKLÆRING FOR Menneskerettigheter sier:

Artikkel 1.

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.

Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 18.

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

FNs Barnekonvensjon sier:

Artikkel 14.

1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.

2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.

3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.

Art 19.

1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.

2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.

Art 24.

1. Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester.

2. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å:

a) redusere spedbarns- og barnedødelighet,

b) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på utviklingen av primærhelsetjenesten,

c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved bl.a. å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen knyttet til miljøforurensning tas i betraktning,

d) sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen,

e) sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og støttes i bruken av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker,

f) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervisning og tjenester innen familieplanlegging.

3. Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse.

4. Partene forplikter seg til å fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid med henblikk på gradvis å virkeliggjøre fullt ut rettighetene anerkjent i denne artikkel. I denne sammenheng skal det tas spesielt hensyn til utviklingslandenes behov.

Empati – hva er det?

Forskjellig oppfatning av empati!

Har en med Asperger syndrom mindre empati og følelser en andre? Jeg vil svare nei på dette. Det er fordi jeg som har Asperger har empati, men den måten jeg viser det på er ikke den samme som nevrotypikere gjør. En annen ting er at vi Aspergere på en måte både føler mer og mindre om alt en nevrotypikere gjør.

Med dette mener jeg at vi føler så mye mer en andre, altså at vi har sterkere følelser en andre. Noe som resulterer i at vi må beskytte oss selv mot disse følelsene ved å blokere de når vi greier. Men det gjelder ikke alltid.

Men når vi prøver å vise empati kan det ofte bli oppfattet på en annen måte en vi mener. For når noen viser medfølelse er det vanelig at hele dets kroppsspråk viser det, men for meg kan det ofte være stort missforhold mellom hvordan min stemme høres ut (stemmeleie og intensitet), ansiktsuttrykk og mimikk og hva jeg sier og føler.

Det eneste jeg her kan si er at om jeg sier at jeg føler med deg, eller prøver å trøste er det viktig å ikke bry seg om hvordan ansiktet mitt ser ut og stemmen lyder.

Det er de ordene som kommer ut av munnen min som betyr noe, ikke hvordan de blir presentert, for det har jeg dessverre ingen aning om hvordan jeg gjør.

Ofte kan jeg blimoppfattet som sinna når jeg bare er engasjert. Og oppfattes som trist da jeg ikke bruker ansikts-mimikk alt for mye.

Men på tross av det har jeg mye empati for andre mennesker, det bare er vanskelig å formidle det på et språk dere forstår.

Valget

Vi må alle ta et stort valg her i livet, noen flere en én gang også. Dette valget blir grunnsteinen i våre liv, den legger fundamentet for hvem vi skal være og hva vi kommer oppnå. Dette valget er på liv og død. Valget står mellom å la andre knekke deg eller å selv vokse under andres urettferdighet.

Jeg har selv for mange år siden valgt å ikke la mine opplevelser tidligere i livet ødelegge meg, men heller å se på det som et lukket kapittel i boka og noe som har herdet meg. Dette betyr ikke at jeg har tilgitt å aldri fått den utdannelsen jeg skulle fått, at jeg ble mobbet i 7 år på barneskolen og ikke hadde noen ordentlige venner, eller at jeg ofte fikk høre at jeg aldri kom til å bli noe her i verden.

Når jeg får høre slike ting, sta som jeg er, kun bestemt på å motbevise det folk mener jeg er. For jeg er ikke definert hverken av lærere, mine foreldre, venner, diagnosemanualer eller psykiatere. Den eneste med makt til å definere hvem jeg skal være er meg selv og det samme gjelder alle andre.

Tilbake til valget. Altså jeg har valgt å vokse ikke visne av mine utfordringer. Den som benytter utfordringer til å vokse på er dem som jeg tror kan komme lengst her i verden. Når jeg da velger å heve meg over det lave nivå jeg må si folk lar seg synke til føles det godt.

Det føles godt å tenke på at jeg i SV har mulighet til å formidle og benytte min kunnskap og opplevelser fra skolevesenet, helsevesenet, psykiatri og ulike etater til å kunne forbedre samfunnet, slik at andre kanskje kan slippe å måtte gå igjennom det samme som meg.

Det jeg har opplevd i mine 21 leveår kunne vært nok for et helt liv, men på en måte har det jo formet meg til den jeg er i dag. Dermed kan en jo ikke nødvendig vis si at en skulle ønske alt kunne vært annerledes, for da ville jeg antagelig vært en annen person… Samtidig plager mine opplevelser meg til stadighet, de liksom spilles om og om igjen for meg slik at det ikke er mulig å konsentrere seg.

Men hvem hadde jeg vært om dette ikke var tilfellet? Det får vi aldri vite…

En simile for å forklare det uforklarlige

Jeg vil her prøve å bruke en simile jeg over tid har utviklet og med stor hell klart å forklare hvordan endringer av planer, forventninger som blir knust og alle andre ting som for meg skaper vansker i hverdagen kan ha en slik påvirkning for mitt funksjonsnivå.

Et glass med vann

Tenk dere at vi har et tomt vannglass stående på kjøkkenbordet. Se nå for dere at alle de tingene som for meg er vanskelig i hverdagen er vanndråper som drypper ned i dette glasset. Nå har vi lagt grunnlaget for denne similen ved at vi alle som barn har forundret seg over hvordan vannoverflaten kan bli høyere en kanten på glasset.

Når da alle de tingene som for meg er utfordrende som plutselige endringer i avtaler, forventninger som blir knust og alt annet er en eller flere vanndråper alt etter hvor utfordrende tingene er drypper ned i glasset som sakte men sikkert blir fullere og fullere. Til slutt når mange nok dråper har kommet oppi glasset vil den ene siste dråpen få vannet til å renne over. Men glasset er jo enda egentlig fullt.

Når vannet renner over stopper alt opp i hodet mitt og jeg går inn i en dyp utmattelse som det kan ta alt fra én uke til flere måneder å komme ut av. Dette fordi at… Jo glasset er enda fullt og det må tørke tomt igjen, det er ikke mulig å bare tømme vannet ut, men det må fordampe og det er en langteklig prosess.

Etter som glasset blir tommere og tommere blir jeg mindre og mindre utslitt igjen, men før glasset blir helt tomt er det stor fare for at det igjen blir fylt opp av en liten reinskur. Det jeg her prøver å si er at frem til glasset er helt tomt skal det mindre til før det fylles opp igjen.

En annen ting er at mens glasset ikke er helt tomt vil mitt funksjonsnivå være dårligere en om glasset er tomt. Med andre ord, des fullere glasset er des synligere er de autistiske symptomene.

Hva kan vi lære av dette? Jo det at funksjonsnivået er ekstremt avhengig av formen ellers. Er det mange forstyrrende ellementer i omgivelsene vil jeg fungere dårligere en om det er færre. Er jeg sliten vil jeg fungere dårligere. Jeg klarer liksom ikke tenke.

Så i dag er jeg på topp, i morgen på bunnen, det fungerer omtrent slik over natten.