Støy, støy og mere støy

I går, den 4. juli 2019 postet jeg innlegget under på Facebook siden til Tønsberg og Færder bibliotek angående støynivået på biblioteket.

I dag den 5. juli 2019 fikk jeg dette svaret av biblioteksjefen:

Hei!

Takk for tilbakemeldingen din.

Den åpne løsningen som ble valgt da det nye bibliotekbygget i Tønsberg ble bygd i 1992, gir en del utfordringer når det gjelder hvordan lyd beveger seg rundt i bygget.

De siste årene har vi opplevd økt bruk av biblioteket – flere besøkende, som er lenger enn før, og vi opplever også at flere barnefamilier bruker biblioteket mye i helgene.

De fleste bibliotek i Norge opplever nettopp dette, økt aktivitet, og mer bruk av biblioteket som møteplass. Det er en utfordring for de som ønsker at biblioteket skal være et stille sted for ro og kontemplasjon.

I Tønsberg ønsker vi ikke å innføre restriksjoner for barn og gjeninnføre «hysjing». Vi har utformet innredningen slik at det er roligere nede i underetasjen, der er det sitteplasser og områder der lyden fra det som skjer ellers ikke trenger inn så lett. Vi har trukket mange arrangementer inn på egne møterom, som tidligere skjedde ute i det åpne bibliotekrommet. Lesesalen er også skjermet.

I tillegg har vi fått muligheten for å tilby tilgang til biblioteket utenom vanlig åpningstid. Denne tilgangen er fra 7 om morgenen, til 23 om kvelden, alle dager hele året. Det er definitivt roligere i bygget utenom ordinær åpningstid.

Jeg vet ikke når du har vært innom biblioteket i Tønsberg. På dagtid er det ofte rolig, mens det ofte er mange besøkende lørdag og søndag. På en vanlig lørdag det ofte rundt 1000 besøkende i løpet av dagen.

Du foreslår å flytte barneavdelingen ned i underetasjen (jeg går ut fra at du mener underetasjen når du skriver kjelleren). Det er ikke en aktuell løsning av flere grunner, ikke minst fordi lyden likevel vil forplante seg oppover i bygget.

Det er mulig du blir skuffet over svaret. En fullgod løsning vil faktisk være et nytt bibliotekbygg i Tønsberg, som også har bedre kapasitet nå som folketallet øker, og der det kan deles inn i tydeligere soner – også stillesoner. En ombygging av dagens bygg vil neppe føre til reduksjon av støy i tilstrekkelig grad, og det vil være vanskelig å få gjennomført uten å komme i konflikt med det arkitektoniske særpreget. I mellomtiden tenker vi inndeling i soner når vi gjør endringer internt i bygget, og prøver å legge til rette for alle våre besøkende.

Vennlig hilsen

[Navn]

Biblioteksjef

Slik jeg forstår biblioteksjefen er ikke biblioteket villig til å iverksette tiltak for at biblioteket skal bli mer tilgjengelig for alle, også personer med normal hørsel og normal integrasjon av sanseinntrykk. Alternativet er som hun selv skriver å være på biblioteket utenom åpningstidene. For meg er dette alternativet uaktuelt. Jeg med sensorisk integrasjon dysfunksjon (forårsaket av autismen), en funksjonshemming, opplever det som diskriminerende å ikke kunne bruke biblioteket på like vilkår med alle andre.

Men det er selvsagt ikke bare personer med autisme som blir negativt rammet av støyete omgivelser. I følge Hørselshemmedes Landsforbund er omlag 14,5% av Norges befolkning hørselshemmet på en eller annen måte. Per 01.01.2019 var det 5 328 212 innbyggere i Norge. 14,5% av 5 328 212 blir 272 591 personer med hørselshemming. Bibliotekets svar er altså at 14,5% av folk får bruke biblioteket utenom åpningstid.

Rundt 14,5 % av Norges befolkning har en hørselshemming som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. Gruppen hørselshemmet er mangfoldig og stadig flere rammes av hørselsnedsettelse. I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet.

– HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) skriver (tall fra 2018)

Hadde vi akseptert om dette gjaldt rullestolbrukere? Eller blinde og svaksynte? Hadde vi akseptert om det var trapper for å komme inn på biblioteket uten mulighet for folk med hjul å komme inn? Jeg tviler på det!

Videre handler dette ikke bare om funksjonshemmede. Det handler også om de ansattes arbeidsmiljø.

Under er en liten video som på en veldig god måte illustrerer hvordan autistiske personer kan oppleve verden grunnet sensorisk integrasjon dysfunksjon:

Jeg er overbevist om at hvis flere personer hadde opplevd verden slik ville vi fort ha endret på ting.

Hvordan ville du ha opplevd at håndtaket til utgangsdøren i huset ditt var formet som en kniv – ville du ha følt deg innestengt? Hvordan hadde du reagert hvis fontstørrelsen på teksten du leste ble mindre og mindre jo lenger ned i stykket du kom – hadde du blitt forvirret og etter hvert frustrert? Tenk deg at buksen din bare hadde et bein og du alltid måtte ta deg fram ved å hoppe – ville du etter hvert resignert og satt deg ned? Eller, hvordan hadde det vært å gå rundt med en genser uten hull til hodet – hadde du mistet identiteten din og følt deg redusert som menneske?

– Anne Britt Torkildsby Førsteamanuensis og designforsker ved NTNU Gjøvik – oa.no

Ja hva ville du følt om ting var slik hun beskriver over? Du ville neppe likt det!

Det er mye som kunne vært forbedret på biblioteket i Tønsberg. For det første kunne det vært flere myke, lydabsorberende flater, videre kunne barneavdelingen vært flyttet eller aller helst kunne det vært innført et forbud mot å leke i biblioteket, unntatt på lekerommet. Det kan godt henne det bare er er jeg som er gammel (født i 1997) og dermed har gått glipp av når man fikk lov til å bråke på et bibliotek, men uansett synes jeg det er underlig at biblioteket har blitt en lekeplass, heller en et sted for å lese og arbeide. Kanskje er tidene forandret og vi kan forvente høyere lydnivåer på bibliotek en på kafé? Lydnivået oppleves ofte som mer inntrengende på biblioteket en på den nye baren «stasjonen» i Tønsberg.

Linker

Reklamer

Autism Good Feeling Questionnaire

AUTISM in CONTEXT

Autism and good feeling smallThere is increasing evidence for a higher risk for mental health problems in autism with worrying prevalence numbers for depression and anxiety  (Ghaziuddin, 2005; Stewart et al., 2006; White et al., 2009; van Steensel, Bögels and Perrin, 2011; Strang et al., 2012). These studies have drawn a lot of attention, resulting in a focus on assessing, preventing and treating mental health problems in autism. Although this is undoubtedly a step forward in the development of strategies to improve quality of life, it still reflects a focus on negative feelings. According to Joseph and Wood (2010) clinical psychology and psychiatry have been using a restricted and negative view of well-being, defining it as “an absence of distress and dysfunction” (p. 831). Joseph and Wood argue in favour of a more positive approach and call for the adoption of measures of positive functioning and to strive towards what is called ‘flourishing’ in…

Vis opprinnelig innlegg 392 ord igjen

Skoleresultater

Jeg begynte dette skoleåret (18/19) med alle fag, men da det ble en for stor belastning for meg valgte jeg å kun gjøre ferdig norsken i år og heller gå et år til på skole for å fullføre VG3 Påbygg. For første gang i mitt liv har jeg fulgt klassen i alle fag og har karakterer også i norsk. Jeg har aldri tidligere fulgt norskundervisningen og aldri hatt vurdering, men i år har jeg lest meg opp på norsk VG1, VG2 og VG3 for å kunne bestå. Det viser seg nå at det var verdt det. Jeg gikk ut med noe av klassens beste resultater. Nå må en huske at jeg aldri har fulgt norskundervisningen. Jeg lærte å lese norsk i 5. klasse, kunne ikke skrive før på ungdomsskolen og først på videregående lærte jeg å skrive selvstendig. På ungdomsskolen hadde jeg fritak fra vurdering i alle fag, noe fylket mente jeg også skulle ha på videregående, men de resultatene jeg har fått på Holmestrand VGS vitner om at det ikke hadde vært riktig.

På barneskolen fikk vi (familien) høre flere ganger at det ikke var noen vits for det var uansett ikke mulig å lære meg noen ting. Er mine karakterer bevis nok om at det var fult mulig å lære meg ting? Om du spør meg, JA!

Jeg startet altså med norsk uten å tidligere ha hatt adekvat undervisning.

Hva kan man lære av dette? Det er fult mulig å lære alle, men idiotiske, arrogante lærere står ofte i vegen for elever med stort potensiale. Hvorfor kan ikke en elev som interesserer seg for Star Wars få lese om dette på barneskolen selv om det er egentlig er på et høyere nivå en hva man normalt begynner å lese? Hvorfor kan ikke en som interesserer seg for fysikk få lese fysikk? Hvorfor må lærerne ødelegge for elever med stort potensiale? Jeg tror at lærere ofte har en tendens til å alltid skulle vite best, for det er tross alt de som har utdannet seg til å vite dette. Jeg tror at lærere er redde for å ikke være den som kan alt mulig best og derfor ikke er åpne for å ta imot råd og veiledning fra foreldre og spesialisthelsetjenesten.

For meg er dette en stor seier og noe jeg har jobbet for å klare siden 2015. Nå har jeg endelig motbevist de som en gang sa om meg at «det kommer uansett ikke til å bli noe ut av han» og «det er ikke mulig å lære han noen ting» at det faktisk er fult mulig å lære meg ting. I min journal fra BUPA er det et referat fra et møte med Krokemoa skole (barneskolen) hvor psykologspesialist Sverre Sandereid spør om de mener jeg er psykisk utviklinghemmer, hvorav alle unisont svarer nei, Sandereid sier så at måten de beskriver meg på er som om jeg var psykisk utviklingshemmet.

Altså det har og er mulig å lære meg ting, men det må tilrettelegges slik at jeg interesserer meg for fagene. På videregående kan jeg selv gjøre fagene interessante, men det er ikke mulig på barneskolen hvor man blir plassert inn i et miljø hvor en bare skal pugge uten å bli fortalt hvorfor en gjør det. Hadde min skolesituasjon blitt tilrettelagt bedre ville jeg antagelig vært ferdig med VGS i 2016 og studert i dag.

Karakterer

Fagnavn Års-
timer
Slutt
dato
T1
kar.
T2
kar.
Std.
pkt.
kar.
Eks.
type
Eks.
kar.
Atferd Vg3  0,0    G      
Fysikk 1  140,0  04.02.2019         
Historie  140,0  21.06.2019         
Kroppsøving  56,0  21.06.2019         
Matematikk 2P-Y  140,0  04.02.2019         
Naturfag  84,0  04.02.2019         
Norsk, muntlig  0,0    5 Muntlig 5
Norsk hovedmål, skriftlig  281,0    6 Skriftlig
Norsk sidemål, skriftlig  0,0    F    
Orden Vg3  0,0    G      

Kompetansebevis

Oscar har autisme

Fra fredag 26. april til søndag 28. april var jeg på tillitsvalgt- og likepersonskolering i Oslo med Autismeforeningen. Der ble jeg kjent med Line Natalie Røllheim Albertsen som driver bloggen Mamman til en autist. Hun er mor til Oscar på 6 år, han er en autist. Line har skrevet en bok om Oscar og hans autisme.


Dette er Oscar.
Oscar er fire år.
Oscar liker brannbiler, katter, tallet 8, å sykle, spille på nettbrett, legge puslespill og mye mye mer…

– (Oscar har autisme)

Dette er ingen fagbok, men er laget spesielt med andre barn i tankene. På hver annen side er det et kort avsnitt med korte setninger som forklarer, eller snarere forteller om flere av de ulike sidene ved autisme. Disse avsnittene er akkompagnert med passende illustrasjoner i samme stil som bokas forside. Selv synes jeg utformingen av boka er meget god, spesielt som et hjelpemiddel til å kunne forklare andre barn hva autisme er.

Selv holder jeg kurs om autismespekterforstyrrelse for interesserte, noe som til nå f.eks. har vært Sykehuset i Vestfold, avdeling kysthospitalet og NAV i Horten. Når jeg holder disse kursene er det bestandig vanskelig å klare å formidle de ulike aspektene ved autisme, men i Oscar har autisme klarer Line på (etter min mening) godt vis å formidle flere av kjernesymptomene/ utfordringene ved autisme uten å bli for faglig og dermed vanskelig å forstå.

Oscar har autisme er en bok jeg på det sterkeste kan anbefale til foreldre og pårørende som ønsker en måte å enklere kunne forklare søsken og annen familie, så vell som barnets venner hvorfor det autistiske barnet oppfører seg og er som det er. Boka anser jeg også passende for lærere og andre ansatte som arbeider med/ rundt barnet for der også kunne enklere skape forståelse blant medelever og (faktisk) lærere.

Linker til aktuelle saker

Jeg er autist – Ikke en «person med autisme»

Mange som har lite kjennskap til autisme samt pårørende (spesielt foreldre) har en tendens til å mislike at folk refererer til autister som nettopp «autist» og foretrekker ofte heller at «person med autisme» benyttes. Selv foretrekker jeg å si at jeg er en autist heller en en person med autisme. Det er fordi autismen er en stor del av min personlighet og identitet, på lik linje med f.eks. at skeives legning også er den del av deres identitet og personlighet.

Mange blir på meg meget sinte av denne sammenlikningen. Reaksjonene jeg får kan være alt fra hvor useriøst det er å sammenlikne legning og kjønnsidentitet med en sykdom. Annet kan være at man bærer sykdommen på ryggen og et ikke sin sykdom. Jeg har mange flere eksempler, men opplever disse å være de mest krenkende og sårende av alle kommentarer jeg får. For hvordan fikk nevrotypikere rett til å 1. si at de har retten til å bestemme over oss autister, 2. Si at vi ikke kan avgjøre slikt selv for vi vet ikke bedre (umyndiggjøring) 3. si oss rett i ansiktet at vi er syke grunnet autismen, 4. Bestemme at vår identitet er syk og indirekte si at den må kureres osv.

Det jeg vil frem til i dette innlegget er at det er utrolig mange arrogante nevrotypiske personer der ute som tror at de har retten til å definere oss. Et prinsipp innen selvadvokatering er «ingenting om oss uten oss». Men dette universale prinsippet blir brutt hver dag.

En studie utført i Storbritania i 2015 viser at 61% av autister foretrekker å si at man er autist mens kun 18% foretrukket bruken av «person med autisme». 21% av de som var med i studien brydde seg ikke om man sa det ene eller det andre. Altså er det 82% av autister som foretrekker eller ikke bryr seg om bruk av autist.

Til slutt håper jeg folk følger lenkene under for å kunne lese mer om hvorfor autistisk og autist ikke er et problemord og hvorfor storsamfunnets trang til å bestemme er direkte ødeleggende for mange autister.

Kilder:

Resultat fra personlighetstest

IPIP-NEO Narrative Report

This report compares Sondre Bogen-Straume from the country Norway to other adult men.

This report estimates the individual’s level on each of the five broad personality domains of the Five-Factor Model. The description of each one of the five broad domains is followed by a more detailed description of personality according to the six subdomains that comprise each domain.

A note on terminology. Personality traits describe, relative to other people, the frequency or intensity of a person’s feelings, thoughts, or behaviors. Possession of a trait is therefore a matter of degree. We might describe two individuals as extraverts, but still see one as more extraverted than the other. This report uses expressions such as «extravert» or «high in extraversion» to describe someone who is likely to be seen by others as relatively extraverted. The computer program that generates this report classifies you as low, average, or high in a trait according to whether your score is approximately in the lowest 30%, middle 40%, or highest 30% of scores obtained by people of your sex and roughly your age. Your numerical scores are reported and graphed as percentile estimates. For example, a score of «60» means that your level on that trait is estimated to be higher than 60% of persons of your sex and age.

Please keep in mind that «low,» «average,» and «high» scores on a personality test are neither absolutely good nor bad. A particular level on any trait will probably be neutral or irrelevant for a great many activities, be helpful for accomplishing some things, and detrimental for accomplishing other things. As with any personality inventory, scores and descriptions can only approximate an individual’s actual personality. High and low score descriptions are usually accurate, but average scores close to the low or high boundaries might misclassify you as only average. On each set of six subdomain scales it is somewhat uncommon but certainly possible to score high in some of the subdomains and low in the others. In such cases more attention should be paid to the subdomain scores than to the broad domain score. Questions about the accuracy of your results are best resolved by showing your report to people who know you well.

John A. Johnson wrote descriptions of the five domains and thirty subdomains. These descriptions are based on an extensive reading of the scientific literature on personality measurement. Although Dr. Johnson would like to be acknowledged as the author of these materials if they are reproduced, he has placed them in the public domain.

Extraversion

Extraversion is marked by pronounced engagement with the external world. Extraverts enjoy being with people, are full of energy, and often experience positive emotions. They tend to be enthusiastic, action-oriented, individuals who are likely to say «Yes!» or «Let’s go!» to opportunities for excitement. In groups they like to talk, assert themselves, and draw attention to themselves.

Introverts lack the exuberance, energy, and activity levels of extraverts. They tend to be quiet, low-key, deliberate, and disengaged from the social world. Their lack of social involvement should not be interpreted as shyness or depression; the introvert simply needs less stimulation than an extravert and prefers to be alone. The independence and reserve of the introvert is sometimes mistaken as unfriendliness or arrogance. In reality, an introvert who scores high on the agreeableness dimension will not seek others out but will be quite pleasant when approached.

111
Your score on Extraversion is low, indicating you are introverted, reserved, and quiet. You enjoy solitude and solitary activities. Your socializing tends to be restricted to a few close friends.

Extraversion Facets

  • Friendliness. Friendly people genuinely like other people and openly demonstrate positive feelings toward others. They make friends quickly and it is easy for them to form close, intimate relationships. Low scorers on Friendliness are not necessarily cold and hostile, but they do not reach out to others and are perceived as distant and reserved. Your level of friendliness is low.
  • Gregariousness. Gregarious people find the company of others pleasantly stimulating and rewarding. They enjoy the excitement of crowds. Low scorers tend to feel overwhelmed by, and therefore actively avoid, large crowds. They do not necessarily dislike being with people sometimes, but their need for privacy and time to themselves is much greater than for individuals who score high on this scale. Your level of gregariousness is low.
  • Assertiveness. High scorers Assertiveness like to speak out, take charge, and direct the activities of others. They tend to be leaders in groups. Low scorers tend not to talk much and let others control the activities of groups. Your level of assertiveness is high.
  • Activity Level. Active individuals lead fast-paced, busy lives. They move about quickly, energetically, and vigorously, and they are involved in many activities. People who score low on this scale follow a slower and more leisurely, relaxed pace. Your activity level is high.
  • Excitement-Seeking. High scorers on this scale are easily bored without high levels of stimulation. They love bright lights and hustle and bustle. They are likely to take risks and seek thrills. Low scorers are overwhelmed by noise and commotion and are adverse to thrill-seeking. Your level of excitement-seeking is low.
  • Cheerfulness. This scale measures positive mood and feelings, not negative emotions (which are a part of the Neuroticism domain). Persons who score high on this scale typically experience a range of positive feelings, including happiness, enthusiasm, optimism, and joy. Low scorers are not as prone to such energetic, high spirits. Your level of positive emotions is low.

Agreeableness

Agreeableness reflects individual differences in concern with cooperation and social harmony. Agreeable individuals value getting along with others. They are therefore considerate, friendly, generous, helpful, and willing to compromise their interests with others’. Agreeable people also have an optimistic view of human nature. They believe people are basically honest, decent, and trustworthy.

Disagreeable individuals place self-interest above getting along with others. They are generally unconcerned with others’ well-being, and therefore are unlikely to extend themselves for other people. Sometimes their skepticism about others’ motives causes them to be suspicious, unfriendly, and uncooperative.

Agreeableness is obviously advantageous for attaining and maintaining popularity. Agreeable people are better liked than disagreeable people. On the other hand, agreeableness is not useful in situations that require tough or absolute objective decisions. Disagreeable people can make excellent scientists, critics, or soldiers.

222
Your score on Agreeableness is low, indicating less concern with others’ needs Than with your own. People see you as tough, critical, and uncompromising.

Agreeableness Facets

  • Trust. A person with high trust assumes that most people are fair, honest, and have good intentions. Persons low in trust see others as selfish, devious, and potentially dangerous. Your level of trust is low.
  • Morality. High scorers on this scale see no need for pretense or manipulation when dealing with others and are therefore candid, frank, and sincere. Low scorers believe that a certain amount of deception in social relationships is necessary. People find it relatively easy to relate to the straightforward high-scorers on this scale. They generally find it more difficult to relate to the unstraightforward low-scorers on this scale. It should be made clear that low scorers are not unprincipled or immoral; they are simply more guarded and less willing to openly reveal the whole truth. Your level of morality is high.
  • Altruism. Altruistic people find helping other people genuinely rewarding. Consequently, they are generally willing to assist those who are in need. Altruistic people find that doing things for others is a form of self-fulfillment rather than self-sacrifice. Low scorers on this scale do not particularly like helping those in need. Requests for help feel like an imposition rather than an opportunity for self-fulfillment. Your level of altruism is low.
  • Cooperation. Individuals who score high on this scale dislike confrontations. They are perfectly willing to compromise or to deny their own needs in order to get along with others. Those who score low on this scale are more likely to intimidate others to get their way. Your level of cooperation is low.
  • Modesty. High scorers on this scale do not like to claim that they are better than other people. In some cases this attitude may derive from low self-confidence or self-esteem. Nonetheless, some people with high self-esteem find immodesty unseemly. Those who are willing to describe themselves as superior tend to be seen as disagreeably arrogant by other people. Your level of modesty is high.
  • Sympathy. People who score high on this scale are tenderhearted and compassionate. They feel the pain of others vicariously and are easily moved to pity. Low scorers are not affected strongly by human suffering. They pride themselves on making objective judgments based on reason. They are more concerned with truth and impartial justice than with mercy. Your level of tender-mindedness is low.

Conscientiousness

Conscientiousness concerns the way in which we control, regulate, and direct our impulses. Impulses are not inherently bad; occasionally time constraints require a snap decision, and acting on our first impulse can be an effective response. Also, in times of play rather than work, acting spontaneously and impulsively can be fun. Impulsive individuals can be seen by others as colorful, fun-to-be-with, and zany.

Nonetheless, acting on impulse can lead to trouble in a number of ways. Some impulses are antisocial. Uncontrolled antisocial acts not only harm other members of society, but also can result in retribution toward the perpetrator of such impulsive acts. Another problem with impulsive acts is that they often produce immediate rewards but undesirable, long-term consequences. Examples include excessive socializing that leads to being fired from one’s job, hurling an insult that causes the breakup of an important relationship, or using pleasure-inducing drugs that eventually destroy one’s health.

Impulsive behavior, even when not seriously destructive, diminishes a person’s effectiveness in significant ways. Acting impulsively disallows contemplating alternative courses of action, some of which would have been wiser than the impulsive choice. Impulsivity also sidetracks people during projects that require organized sequences of steps or stages. Accomplishments of an impulsive person are therefore small, scattered, and inconsistent.

A hallmark of intelligence, what potentially separates human beings from earlier life forms, is the ability to think about future consequences before acting on an impulse. Intelligent activity involves contemplation of long-range goals, organizing and planning routes to these goals, and persisting toward one’s goals in the face of short-lived impulses to the contrary. The idea that intelligence involves impulse control is nicely captured by the term prudence, an alternative label for the Conscientiousness domain. Prudent means both wise and cautious. Persons who score high on the Conscientiousness scale are, in fact, perceived by others as intelligent.

The benefits of high conscientiousness are obvious. Conscientious individuals avoid trouble and achieve high levels of success through purposeful planning and persistence. They are also positively regarded by others as intelligent and reliable. On the negative side, they can be compulsive perfectionists and workaholics. Furthermore, extremely conscientious individuals might be regarded as stuffy and boring. Unconscientious people may be criticized for their unreliability, lack of ambition, and failure to stay within the lines, but they will experience many short-lived pleasures and they will never be called stuffy.

333
Your score on Conscientiousness is high. This means you set clear goals and pursue them with determination. People regard you as reliable and hard-working.

Conscientiousness Facets

  • Self-Efficacy. Self-Efficacy describes confidence in one’s ability to accomplish things. High scorers believe they have the intelligence (common sense), drive, and self-control necessary for achieving success. Low scorers do not feel effective, and may have a sense that they are not in control of their lives. Your level of self-efficacy is average.
  • Orderliness. Persons with high scores on orderliness are well-organized. They like to live according to routines and schedules. They keep lists and make plans. Low scorers tend to be disorganized and scattered. Your level of orderliness is high.
  • Dutifulness. This scale reflects the strength of a person’s sense of duty and obligation. Those who score high on this scale have a strong sense of moral obligation. Low scorers find contracts, rules, and regulations overly confining. They are likely to be seen as unreliable or even irresponsible. Your level of dutifulness is high.
  • Achievement-Striving. Individuals who score high on this scale strive hard to achieve excellence. Their drive to be recognized as successful keeps them on track toward their lofty goals. They often have a strong sense of direction in life, but extremely high scores may be too single-minded and obsessed with their work. Low scorers are content to get by with a minimal amount of work, and might be seen by others as lazy. Your level of achievement striving is high.
  • Self-Discipline. Self-discipline-what many people call will-power-refers to the ability to persist at difficult or unpleasant tasks until they are completed. People who possess high self-discipline are able to overcome reluctance to begin tasks and stay on track despite distractions. Those with low self-discipline procrastinate and show poor follow-through, often failing to complete tasks-even tasks they want very much to complete. Your level of self-discipline is high.
  • Cautiousness. Cautiousness describes the disposition to think through possibilities before acting. High scorers on the Cautiousness scale take their time when making decisions. Low scorers often say or do first thing that comes to mind without deliberating alternatives and the probable consequences of those alternatives. Your level of cautiousness is high.

Neuroticism

Freud originally used the term neurosis to describe a condition marked by mental distress, emotional suffering, and an inability to cope effectively with the normal demands of life. He suggested that everyone shows some signs of neurosis, but that we differ in our degree of suffering and our specific symptoms of distress. Today neuroticism refers to the tendency to experience negative feelings. Those who score high on Neuroticism may experience primarily one specific negative feeling such as anxiety, anger, or depression, but are likely to experience several of these emotions. People high in neuroticism are emotionally reactive. They respond emotionally to events that would not affect most people, and their reactions tend to be more intense than normal. They are more likely to interpret ordinary situations as threatening, and minor frustrations as hopelessly difficult. Their negative emotional reactions tend to persist for unusually long periods of time, which means they are often in a bad mood. These problems in emotional regulation can diminish a neurotic’s ability to think clearly, make decisions, and cope effectively with stress.

At the other end of the scale, individuals who score low in neuroticism are less easily upset and are less emotionally reactive. They tend to be calm, emotionally stable, and free from persistent negative feelings. Freedom from negative feelings does not mean that low scorers experience a lot of positive feelings; frequency of positive emotions is a component of the Extraversion domain.

444
Your score on Neuroticism is low, indicating that you are exceptionally calm, composed and unflappable. You do not react with intense emotions, even to situations that most people would describe as stressful.

Neuroticism Facets

  • Anxiety. The «fight-or-flight» system of the brain of anxious individuals is too easily and too often engaged. Therefore, people who are high in anxiety often feel like something dangerous is about to happen. They may be afraid of specific situations or be just generally fearful. They feel tense, jittery, and nervous. Persons low in Anxiety are generally calm and fearless. Your level of anxiety is average.
  • Anger. Persons who score high in Anger feel enraged when things do not go their way. They are sensitive about being treated fairly and feel resentful and bitter when they feel they are being cheated. This scale measures the tendency to feel angry; whether or not the person expresses annoyance and hostility depends on the individual’s level on Agreeableness. Low scorers do not get angry often or easily. Your level of anger is average.
  • Depression. This scale measures the tendency to feel sad, dejected, and discouraged. High scorers lack energy and have difficult initiating activities. Low scorers tend to be free from these depressive feelings. Your level of depression is low.
  • Self-Consciousness. Self-conscious individuals are sensitive about what others think of them. Their concern about rejection and ridicule cause them to feel shy and uncomfortable around others. They are easily embarrassed and often feel ashamed. Their fears that others will criticize or make fun of them are exaggerated and unrealistic, but their awkwardness and discomfort may make these fears a self-fulfilling prophecy. Low scorers, in contrast, do not suffer from the mistaken impression that everyone is watching and judging them. They do not feel nervous in social situations. Your level or self-consciousness is average.
  • Immoderation. Immoderate individuals feel strong cravings and urges that they have have difficulty resisting. They tend to be oriented toward short-term pleasures and rewards rather than long- term consequences. Low scorers do not experience strong, irresistible cravings and consequently do not find themselves tempted to overindulge. Your level of immoderation is low.
  • Vulnerability. High scorers on Vulnerability experience panic, confusion, and helplessness when under pressure or stress. Low scorers feel more poised, confident, and clear-thinking when stressed. Your level of vulnerability is average.

Openness to Experience

Openness to Experience describes a dimension of cognitive style that distinguishes imaginative, creative people from down-to-earth, conventional people. Open people are intellectually curious, appreciative of art, and sensitive to beauty. They tend to be, compared to closed people, more aware of their feelings. They tend to think and act in individualistic and nonconforming ways. Intellectuals typically score high on Openness to Experience; consequently, this factor has also been called Culture or Intellect. Nonetheless, Intellect is probably best regarded as one aspect of openness to experience. Scores on Openness to Experience are only modestly related to years of education and scores on standard intelligent tests.

Another characteristic of the open cognitive style is a facility for thinking in symbols and abstractions far removed from concrete experience. Depending on the individual’s specific intellectual abilities, this symbolic cognition may take the form of mathematical, logical, or geometric thinking, artistic and metaphorical use of language, music composition or performance, or one of the many visual or performing arts. People with low scores on openness to experience tend to have narrow, common interests. They prefer the plain, straightforward, and obvious over the complex, ambiguous, and subtle. They may regard the arts and sciences with suspicion, regarding these endeavors as abstruse or of no practical use. Closed people prefer familiarity over novelty; they are conservative and resistant to change.

Openness is often presented as healthier or more mature by psychologists, who are often themselves open to experience. However, open and closed styles of thinking are useful in different environments. The intellectual style of the open person may serve a professor well, but research has shown that closed thinking is related to superior job performance in police work, sales, and a number of service occupations.

555
Your score on Openness to Experience is low, indicating you like to think in plain and simple terms. Others describe you as down-to-earth, practical, and conservative.

Openness Facets

  • Imagination. To imaginative individuals, the real world is often too plain and ordinary. High scorers on this scale use fantasy as a way of creating a richer, more interesting world. Low scorers are on this scale are more oriented to facts than fantasy. Your level of imagination is low.
  • Artistic Interests. High scorers on this scale love beauty, both in art and in nature. They become easily involved and absorbed in artistic and natural events. They are not necessarily artistically trained nor talented, although many will be. The defining features of this scale are interest in, and appreciation of natural and artificial beauty. Low scorers lack aesthetic sensitivity and interest in the arts. Your level of artistic interests is low.
  • Emotionality. Persons high on Emotionality have good access to and awareness of their own feelings. Low scorers are less aware of their feelings and tend not to express their emotions openly. Your level of emotionality is low.
  • Adventurousness. High scorers on adventurousness are eager to try new activities, travel to foreign lands, and experience different things. They find familiarity and routine boring, and will take a new route home just because it is different. Low scorers tend to feel uncomfortable with change and prefer familiar routines. Your level of adventurousness is low.
  • Intellect. Intellect and artistic interests are the two most important, central aspects of openness to experience. High scorers on Intellect love to play with ideas. They are open-minded to new and unusual ideas, and like to debate intellectual issues. They enjoy riddles, puzzles, and brain teasers. Low scorers on Intellect prefer dealing with either people or things rather than ideas. They regard intellectual exercises as a waste of time. Intellect should not be equated with intelligence. Intellect is an intellectual style, not an intellectual ability, although high scorers on Intellect score slightly higher than low-Intellect individuals on standardized intelligence tests. Your level of intellect is high.
  • Liberalism. Psychological liberalism refers to a readiness to challenge authority, convention, and traditional values. In its most extreme form, psychological liberalism can even represent outright hostility toward rules, sympathy for law-breakers, and love of ambiguity, chaos, and disorder. Psychological conservatives prefer the security and stability brought by conformity to tradition. Psychological liberalism and conservatism are not identical to political affiliation, but certainly incline individuals toward certain political parties. Your level of liberalism is high.

Referanse:

International Personality Item Pool: https://ipip.ori.org/ – Her fant jeg denne omfattende personlighetstesten! Prøv den ut selv da vel!

Foreningen Talerør

LOGO-Talerør-test2

Jeg og Belinda Monteran-Leinonen holder for tiden på med å starte Foreningen Talerør. Denne foreningen skal jobbe med å spre kunnskap om annerledeshet for å skape mer forståelse og aksept i samfunnet.

Foreningen Talerør er ikke for en bestemt gruppe mennesker, men kommer heller til å jobbe med å synliggjøre de felles kampene alle mennesker har i løpet av livet. Uansett om man er autist, skeiv eller sitter i rullestol møter man i hverdagen på mange av de samme fordommene og kampene.

Vi alle kjemper for vår rett til å kunne delta på like vilkår i samfunnet, men når alle kjemper om å bli hørt, er det ingen som blir hørt. Derfor skal Foreningen Talerør jobbe med å forene alle stemmene i vår felles kamp om likestilling, forståelse og aksept.

Flyer-om-Talerør

Dette er også grunnen til at jeg ikke har kunnet være aktiv på denne bloggen i det siste.

For mer informasjon om Foreningen Talerør gå inn på vår nettside!

Og besøk, lik og del vår facebook side!

Håper vi ser deg i Foreningen Talerør!

 

Min tid på barneskolen…

På Krokemoa Skole i Sandefjord gikk jeg i 7 år. dette var 7 forferdelige år for meg, her møtte jeg mobbing fra elever og lærere, et system som ikke var spesielt interessert i å ta vare på de i samfunnet som ikke er «mr. perfekt» og fagpersoner som ikke gjorde annet en å ødelegge 21 år av mitt liv. Det er fortsatt ting jeg sliter med som følge av disse 7 åra på barneskolen, sosial angst er et eksempel et annet er min mistro til jevnaldrende og mange timer i behandling hos Glenne, BUPA og hos fastlegen. Jeg har frem til juli.2017 vært så hemmet av disse opplevelsene at jeg ikke har kunnet delta på noe uten ledsager. Den sosiale angsten har tatt helt overhånd i situasjoner som omhandler andre mennesker, for eksempel har jeg ikke kunnet ta buss noen gang i mitt liv, eller delta på aktiviteter der jeg hadde kunnet pleie mitt sosiale liv. Men vi går nå videre til å fortelle litt mere om de opplevelsene jeg hadde på Krokemoa skole.

Noe av det jeg kusker best er da jeg i et friminutt hadde blitt plaget ganske lenge uten at noen voksene hadde grepet inn, jeg hadde på det tidspunktet en egen assistent i friminutta men det hjalp ikke. Det som skjedde var at jeg naturlig nok til slutt «gikk i svart» dette kan beskrives som om man sover og da ikke husker noe av hva man har gjort.

En annen ting jeg husker og som jeg virkelig har slitet med i etterkant er da jeg en gutt på skarve 40-50 kilo ble dratt etter bein og armer på bakken av 3 store sterke mannlige lærere mens jeg selvfølgelig bare gikk mere og mere i svart av at  de berørte meg, samt at ved å agere på en slik måte, får en til å føle at alt er ens skyld. Når de at på til var tre stykker blir det jo ganske traumatisk for et lite barn som sliter med fysisk kontakt. Jeg fikk rett og slett panikk av det. Jeg kan ikke uttale meg noe om hva jeg gjorde som krevde at jeg ble fjernet, men 3 lærere som fysisk holder en fast er vel ikke den beste løsningen, dette førte ikke til noen konsekvenser for de som mobbet meg, det har det aldri gjort og det gjør jo at jeg føler at lærene mobbet meg.

Lærene mobbet meg på den verste måten de kunne, de sa ikke så mye nedlatende til meg men det at jeg blir holdt fast og vist frem for hele skolen på den måten er grusomt.

Når dette ikke førte til noen konsekvenser for mobberne blir det jo som å si at det er greit å mobbe siden de uansett ikke får trøbbel for det. Man sier rett og slett at «Sondre han kan dere mobbe for han er annerledes og det liker vi ikke, derfor får dere heller ikke noe kjeft…». Slik jeg ser det er dette den værste måten en lærer kan mobbe en elev på, ved å handle på denne måten sier man implisitt at det er greit å mobbe de som er annerledes. Eller det er kanskje ikke greit, men vi kommer ikke til å kjefte på dere om dere gjør det da.

Men hva kan denne episoden ha gjort med meg? Gjort med mine følelser, mine sosiale ferdigheter? Det er ikke godt å si da det har vært daglige episoder med liknende utfall. Samt at jeg jo ikke har fått muligheten til å faktisk oppleve å ikke oppleve slike ting.

Det jeg med sikkerhet kan si er at det har formet mitt liv på godt og ondt, jeg har kanskje blitt et menneske som tenker mere på andre en seg selv eller det kan ha gjort meg interessert i politikk da jeg brenner for å endre samfunnet i en mer varm og fargerik retning. Uansett har jeg kommet dit jeg er I dag ved å være sta. Ofte har jeg fått høre at jeg er som kjerringa som går mot strømmen, men hvorvidt dette er en passende sammenlikning vet jeg ikke.

Kjerringa som valgte å gå mot strømmen, heller en bare å søke til land var, ja, sta som faen, men likefullt gjorde hu det valget. Jeg har derimot ikke hatt muligheten til å velge dette. Eller det er ikke helt sant, for jeg her jo valgt å ikke la de problemene systemet har presset på meg bli min «undergang». Det er vel noe vi alle egentlig må gjøre I en eller annen form, å velge hvorvidt vi skal la våre problemer trekke oss ned slik at vi drukner, eller om vi skal kjempe imot vannets lyst til å sluke oss ned I mørket og holde oss der til vi drukner.

Når sansene går amok

Dette innlegget har tidligere vært publisert i Tønsberg Blad

Tenk deg hvordan det føles om alle sanseinntrykkene du har hadde kommet fosset inn i hjernen din som en suppe der alle grønnsakene er kokt i stykker og du ikke lenger klarer å sortere smakene.

For meg som har Asperger syndrom og AD/HD er det faktisk sånn alt av lyder, lukter, smaker og fysisk berøring. En kan jo forklare det som at i hjernen har man en sekretær som skal sortere hva som er viktig eller ikke av inntrykkene, deretter vil bibliotekaren sortere disse inntrykkene etter kategori, viktighet og hvor de kommer fra, til sist tar ‘’the big boss’’ over og han må avgjøre hva han skal gjøre med disse sansene.

 

I denne similen sammenlikner jeg den ubeviste sorteringen av inntrykk med jobben til sekretæren, de halv beviste avgjørelsene med bibliotekaren og de beviste avgjørelsene vi tar på inntrykkene vi utsettes for med sjefens jobb.

Men når man har Asperger og AD/HD gjør ikke sekretæren og bibliotekaren jobben sin og da må sjefen, hjernen bruke av sin begrensede kognitive kapasitet til å analysere all informasjonen bevist.

 

Kan du tenke deg hvordan det er å høre alle lyder like kraftig? Eller å ikke tåle lukten av parfyme? Eller at den myke bomulls T-skjorta føles som sandpapir mot huden?

Jeg om mange andre mennesker med Asperger har store vansker med å skille alle sanseinntrykkene fra hverandre, noe som f.eks. gjør at vi fort blir veldig slitene og ikke klarer å forstå hva folk sier om det er litt støy i bakgrunnen.

 

Selv føler jeg at det generelt er lite forståelse i befolkningen ang. de vansker Aspergere ofte har. Dette være seg språkforståelsesproblemer, svekket evne til å forstå kroppsspråk, problemer med å forstå sosiale normer og spilleregler osv.

 

Skremmende nok er det også i helsevesenet manglende kunnskap og forståelse for mennesker med en diagnose på Autismespekteret.

Selv har jeg erfart at mine symptomer på Asperger av psykolog har blitt tolket dithen at jeg har sosial angst og tilpasningsforstyrrelse, noe som ikke er tilfellet. Jeg er ikke redd for mennesker, men når en har betydelige problemer med å klare sortere alle inntrykk og det derfor må bevist brukes av den kognitive kapasiteten blir man fort overveldet.

For å gjøre dette enda mere komplisert avhenger vår sosiale fungering også av hvor mange deltagere det er i en samtale. f.eks. hvis to mennesker er sammen er det en forbindelse dem imellom, ved tre deltagere blir det tre forbindelser, fire deltagere blir seks forbindelser og fem deltagere blir ti forbindelser.

Dermed må man i en samtale med fem mennesker følge med, huske og analysere ti forbindelser. Da kreves det betydelig bruk av kognitiv kapasitet noe som medfører at en ikke lenger har kapasitet til å tenke på andre ting som å klare å gi et svar.

Noe liknende blir det om det er mye støy i omgivelsene, for da har en ikke lenger nok ledig kapasitet til å tenke.

Ofte resulterer dette i utmattelse, men kognitiv kollaps er heller ikke et uvanlig resultat av slik overbelastning. En kognitiv kollaps er kort fortalt at hjernen slutter å virke.

 

Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre er å akseptere hverandre uansett om en er nevrotypisk eller ikke. Vi prøver faktisk å fungere normalt, men det er ikke alltid mulig for oss å gjøre.

Hvordan forstå autiame?

Jeg har lenge fundert på hvordan en på en enkel måte kan forklare mennesker uten kjennskap til autisme hva det faktisk er. For det nytter ikke å gå inn for å gjøre dette uten å forenkle det komplekse temaet autisme. Om man bruker fagspråk til å forklare autisme for en uten noe tidligere kjennskap til diagnosene ender en opp med å snakke ut i løse lufta, for hvem greier vel å henge med når man ikke forstår det som blir sagt? Når man snakker noe som for de likner på gresk…..

Derfor har jeg bestrebet å finne den enklest mulige forklaringen på autisme. Det jeg har kommet frem til er en ekstrem over-simplifisering. Det beklager jeg, men erfaring tilsier at når det kommer til ting som er like komplekst som dette er dette helt nødvendig.

Måten jeg forklarer autisme til mennesker som ikke har noe kunnskap om det fra før er som følger.

Se for deg en linje som tegnes opp på midten av et A4 ark, ta deretter å merk av et område på hver side av streken på 1 cm. Dette er nå det feltet vi kaller «normal». Innenfor dette vil de fleste mennesker passe inn. Selvfølgelig er det noen med ekstremt høye verdier visse steder, men generelt innenfor dette feltet.

Alt over den midterste streken er at noe er sterkt og under svak, des lenger fra streken des høyere eller lavere verdi.

Mennesker med ASD har gjerne verdier utenfor normalen på visse områder, disse kan være ekstremt høye eller lave. For det autisme kan beskrives som i denne simplifiseringen er unormalt høy eller lav evne til visse ting som å vise empati, eller forstå språk, eller mellommenneskelige relasjoner.

Altså det jeg her sier meget forenklet er at autisme kan sammenliknes med det å føle for sterkt og for svakt samtidig. Ulike evner mennesker har vil ha ulik verdi sett i denne skalaen. Dette tror jeg kan gi et godt innblikk i hvorfor noen er som de er. Jeg tror dette er en nyttig måte å innvie folk i temaet autisme.

Men en skal være utrolig forsiktig når en bruker denne typen forklaring, da det er en alt for simpel modell… Det er kun ment til å hjelpe folk forstå det jeg mener er grunnsteinen i problematikken rundt ASD. Hvorvidt folk faktisk forstår det jeg mener er en annen sak, for temaet er meget komplekst.

Jeg er av den oppfatning at de eneste menneskene i verden som kan kalle seg eksperter på autisme er de som selv har diagnosen. Det burde i større grad lyttes til disse menneskene som selv må leve med det. Det er ikke slik at en kan studere seg til en fasit her, ei heller få noen slags status som ekspert av meg om en ikke selv forstår diagnosene. Og det tror jeg kun er de med autisme som faktisk klarer.