Gratis kurs om Autismespekterforstyrrelse

 

Klikk på bildet for å komme til kurset!
Klikk på bildet for å komme til kurset!

Klikk her for å komme til kurset!

Gratis nettkurs

Jeg har selv tatt dette kurset og må si at dette kurset faktisk greier å formidle betydelige deler av hva ASD er. Jeg anser meg selv å være ganske erfaren og at jeg besitter betydelig kunnskap om ASD, både i kraft av å ha Asperger, men også fordi dette er en av mine «særinteresser».

Overraskende nok synes jeg dette kurset holdt et faglig høyt nivå, selv om jeg kunne mesteparten av det de formidlet, lærte jeg faktisk noe nytt. Det skal sies at kurset kun er en generell innføring i ASD, men det er virkelig et godt sted å begynne om du vil lære litt om diagnosene innen Autismespekteret.

Her er mitt kursbevis 🙂

Reklamer

Theory of Mind

Har du noen gang tenkt over hvorfor autistiske mennesker ikke alltid får med seg essensen i situasjonen? Theory of Mind (mentalisering) betyr at en har en teoretisk oppfatning av hva andre tenker og føler. Det må sees på som en teori da ingen har evnen til å lese andres tanker, men de fleste har en intuitiv forståelse av hva andre tenker og føler i en gitt situasjon.

Dette er dessverre en evne som hos mange autister er svekket. Det betyr ikke at vi ikke kan forstå hvilke følelser en gitt person har, men at det ofte vil være slik at en må kjenne personen godt for å klare å lage seg en theory of mind om den andre.

Det kommer her selvsagt inn mange aspekter som påvirker vår evne til Theory og Mind, som f.eks. svekket evne til å generalisere tidligere sosiale situasjoner, språkforståelse, lese kroppsspråk og mimikk osv.

Se på videoen og tenk litt over Theory of Mind!

Nei til rituell omskjæring av guttebarn!

Jeg er klart for forbud!

Jeg lurer på hva som egentlig er tankegangen til de som er for lemlestelse av guttebabyer. Det er for meg underlig å på bakgrunn av religion skulle tillate rituell omskjæring av guttebarn, en praksis som med stor sannsynlighet er ulovlig i henhold til FNs Barnekonvensjon.

Når noen roper opp for fortsatt tillate slik praksis grunnet religion får jeg lyst til å spørre hva de samme menneskene synes om enkebrenning, altså brenning av enkekvinnen når hennes eldre mann er død. I India er dette en gammel religiøs praksis som nå er ulovlig, men er ikke dette litt i samme gata?

Det er klart at enkebrenning er en noe mer ekstrem praksis, men begge er gamle religiøse praksiser som ikke har noen plass i 2018.

Det blir argumentert med at forbud vil innskrenke religionsfriheten, men er foreldrenes religionsfrihet viktigere en barnets? Når det i FNs Verdens erklæring for menneskerettigheter at «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» må vel dette også gjelde at barnet har religionsfrihet? Dette blir etter min oppfattelse tilsidesatt av hensynet til foreldrenes religionsfrihet. FNs Barnekonvensjon artikkel 14 punkt 1. sier at «Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.» og artikkel 14 punkt 3. sier at «Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.» det siste punktet vil si at det ikke er anledning til å innskrenke et barns religionsfrihet ved å omskjære barnet om det ikke er nødvendig for å sikre offentlig trygghet, orden, helse eller moral. artikkel 14 åpner heller for å forby omskjæring med argument i barnets helse og religionsfrihet.

jeg anser også at artikkel 19 i FNs barnekonvensjon støtter forbud da den sier «Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.»

Artikkel 24 i FNs barnekonvensjon sier at «Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse.» og rituell omskjæring kan argumenteres med at er «tradisjonsbunden praksis» som kan være skadelig for barns helse.

For meg er det mange grunner til at omskjæring av guttebarn burde forbys. Det ene er ettervirkningene dette kan medføre i form av redusert seksualfunksjon, arrdannelser, psykiske lidelser som følge av å se annerledes ut der nede osv. Andre ting som kan nevnes er at om forhuden først er blitt fjernet kan man ikke få den tilbake.

For meg er dette et barbarisk ritual som må

FNs menneskerettighetsråd har oppfordret alle land til å avskaffe inngrep som kompromitterer barns integritet og verdighet, og som ikke respekterer barns rettigheter. International NGO Council on Violence Against Children, et tungt rådgiverorgan for FN, løftet i fjor frem at omskjæring uten samtykke er en grov krenkelse av gutters fysiske integritet og rett til beskyttelse mot vold.

Det FN-oppnevnte internasjonale NGO-rådet om vold mot barn mener at omskjæring er en «grov krenkelse» av barnets rettigheter, deriblant rett til overlevelse (art. 6), beskyttelse fra vold (art. 19) og helse (art.24).

Rådet vektlegger at hverken religion, tradisjon, kultur eller overtro skal trumfe barnets beste.

Europarådets parlamentarikerforsamling har nylig i en resolusjon definert rituell omskjæring av gutter som en krenkelse av deres fysiske integritet og oppfordrer medlemslandene arbeide for gutters rett til medbestemmelse.

Artikkel 1 i FNs Verdenserklæring for Menneskerettigheter sier «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» dette kan argumenteres bli brutt ved rituell omskjæring da barnet ikke selv fritt kan velge dette.

 

Dette er altså litt om hvorfor jeg er for et forbud om rituell omskjæring av gutter under 18 år!

 

FNs VERDENSERKLÆRING FOR Menneskerettigheter sier:

Artikkel 1.

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Artikkel 2.

Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Artikkel 18.

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

FNs Barnekonvensjon sier:

Artikkel 14.

1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.

2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.

3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.

Art 19.

1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.

2. Slike beskyttelsestiltak bør omfatte effektive prosedyrer for utforming av sosiale programmer som yter nødvendig støtte til barnet og til dem som har omsorgen for barnet, samt andre former for forebygging, påpeking, rapportering, viderehenvisning, undersøkelse, behandling og oppfølging av tilfeller av barnemishandling som tidligere beskrevet og, om nødvendig, for rettslig oppfølging.

Art 24.

1. Partene anerkjenner barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester.

2. Partene skal arbeide for full gjennomføring av denne rettighet og skal særlig treffe egnede tiltak for å:

a) redusere spedbarns- og barnedødelighet,

b) sikre at det ytes nødvendig legehjelp og helseomsorg til alle barn, med vekt på utviklingen av primærhelsetjenesten,

c) bekjempe sykdom og feilernæring, også innenfor rammen av primærhelsetjenesten, ved bl.a. å anvende allerede tilgjengelig teknologi og gjennom å stille tilstrekkelig næringsrike matvarer og rent drikkevann til rådighet, idet farene og risikoen knyttet til miljøforurensning tas i betraktning,

d) sikre egnet helseomsorg for mødre før og etter fødselen,

e) sikre at alle grupper i samfunnet, særlig foreldre og barn, er informert om, har tilgang til undervisning om og støttes i bruken av grunnleggende kunnskaper om barns helse og ernæring, fordelene ved amming, hygiene, miljøhygiene og forebygging av ulykker,

f) utvikle forebyggende helseomsorg, foreldreveiledning, og undervisning og tjenester innen familieplanlegging.

3. Partene skal treffe alle effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonsbunden praksis som er skadelig for barns helse.

4. Partene forplikter seg til å fremme og oppmuntre internasjonalt samarbeid med henblikk på gradvis å virkeliggjøre fullt ut rettighetene anerkjent i denne artikkel. I denne sammenheng skal det tas spesielt hensyn til utviklingslandenes behov.

Empati – hva er det?

Forskjellig oppfatning av empati!

Har en med Asperger syndrom mindre empati og følelser en andre? Jeg vil svare nei på dette. Det er fordi jeg som har Asperger har empati, men den måten jeg viser det på er ikke den samme som nevrotypikere gjør. En annen ting er at vi Aspergere på en måte både føler mer og mindre om alt en nevrotypikere gjør.

Med dette mener jeg at vi føler så mye mer en andre, altså at vi har sterkere følelser en andre. Noe som resulterer i at vi må beskytte oss selv mot disse følelsene ved å blokere de når vi greier. Men det gjelder ikke alltid.

Men når vi prøver å vise empati kan det ofte bli oppfattet på en annen måte en vi mener. For når noen viser medfølelse er det vanelig at hele dets kroppsspråk viser det, men for meg kan det ofte være stort missforhold mellom hvordan min stemme høres ut (stemmeleie og intensitet), ansiktsuttrykk og mimikk og hva jeg sier og føler.

Det eneste jeg her kan si er at om jeg sier at jeg føler med deg, eller prøver å trøste er det viktig å ikke bry seg om hvordan ansiktet mitt ser ut og stemmen lyder.

Det er de ordene som kommer ut av munnen min som betyr noe, ikke hvordan de blir presentert, for det har jeg dessverre ingen aning om hvordan jeg gjør.

Ofte kan jeg blimoppfattet som sinna når jeg bare er engasjert. Og oppfattes som trist da jeg ikke bruker ansikts-mimikk alt for mye.

Men på tross av det har jeg mye empati for andre mennesker, det bare er vanskelig å formidle det på et språk dere forstår.

Valget

Vi må alle ta et stort valg her i livet, noen flere en én gang også. Dette valget blir grunnsteinen i våre liv, den legger fundamentet for hvem vi skal være og hva vi kommer oppnå. Dette valget er på liv og død. Valget står mellom å la andre knekke deg eller å selv vokse under andres urettferdighet.

Jeg har selv for mange år siden valgt å ikke la mine opplevelser tidligere i livet ødelegge meg, men heller å se på det som et lukket kapittel i boka og noe som har herdet meg. Dette betyr ikke at jeg har tilgitt å aldri fått den utdannelsen jeg skulle fått, at jeg ble mobbet i 7 år på barneskolen og ikke hadde noen ordentlige venner, eller at jeg ofte fikk høre at jeg aldri kom til å bli noe her i verden.

Når jeg får høre slike ting, sta som jeg er, kun bestemt på å motbevise det folk mener jeg er. For jeg er ikke definert hverken av lærere, mine foreldre, venner, diagnosemanualer eller psykiatere. Den eneste med makt til å definere hvem jeg skal være er meg selv og det samme gjelder alle andre.

Tilbake til valget. Altså jeg har valgt å vokse ikke visne av mine utfordringer. Den som benytter utfordringer til å vokse på er dem som jeg tror kan komme lengst her i verden. Når jeg da velger å heve meg over det lave nivå jeg må si folk lar seg synke til føles det godt.

Det føles godt å tenke på at jeg i SV har mulighet til å formidle og benytte min kunnskap og opplevelser fra skolevesenet, helsevesenet, psykiatri og ulike etater til å kunne forbedre samfunnet, slik at andre kanskje kan slippe å måtte gå igjennom det samme som meg.

Det jeg har opplevd i mine 21 leveår kunne vært nok for et helt liv, men på en måte har det jo formet meg til den jeg er i dag. Dermed kan en jo ikke nødvendig vis si at en skulle ønske alt kunne vært annerledes, for da ville jeg antagelig vært en annen person… Samtidig plager mine opplevelser meg til stadighet, de liksom spilles om og om igjen for meg slik at det ikke er mulig å konsentrere seg.

Men hvem hadde jeg vært om dette ikke var tilfellet? Det får vi aldri vite…

En simile for å forklare det uforklarlige

Jeg vil her prøve å bruke en simile jeg over tid har utviklet og med stor hell klart å forklare hvordan endringer av planer, forventninger som blir knust og alle andre ting som for meg skaper vansker i hverdagen kan ha en slik påvirkning for mitt funksjonsnivå.

Et glass med vann

Tenk dere at vi har et tomt vannglass stående på kjøkkenbordet. Se nå for dere at alle de tingene som for meg er vanskelig i hverdagen er vanndråper som drypper ned i dette glasset. Nå har vi lagt grunnlaget for denne similen ved at vi alle som barn har forundret seg over hvordan vannoverflaten kan bli høyere en kanten på glasset.

Når da alle de tingene som for meg er utfordrende som plutselige endringer i avtaler, forventninger som blir knust og alt annet er en eller flere vanndråper alt etter hvor utfordrende tingene er drypper ned i glasset som sakte men sikkert blir fullere og fullere. Til slutt når mange nok dråper har kommet oppi glasset vil den ene siste dråpen få vannet til å renne over. Men glasset er jo enda egentlig fullt.

Når vannet renner over stopper alt opp i hodet mitt og jeg går inn i en dyp utmattelse som det kan ta alt fra én uke til flere måneder å komme ut av. Dette fordi at… Jo glasset er enda fullt og det må tørke tomt igjen, det er ikke mulig å bare tømme vannet ut, men det må fordampe og det er en langteklig prosess.

Etter som glasset blir tommere og tommere blir jeg mindre og mindre utslitt igjen, men før glasset blir helt tomt er det stor fare for at det igjen blir fylt opp av en liten reinskur. Det jeg her prøver å si er at frem til glasset er helt tomt skal det mindre til før det fylles opp igjen.

En annen ting er at mens glasset ikke er helt tomt vil mitt funksjonsnivå være dårligere en om glasset er tomt. Med andre ord, des fullere glasset er des synligere er de autistiske symptomene.

Hva kan vi lære av dette? Jo det at funksjonsnivået er ekstremt avhengig av formen ellers. Er det mange forstyrrende ellementer i omgivelsene vil jeg fungere dårligere en om det er færre. Er jeg sliten vil jeg fungere dårligere. Jeg klarer liksom ikke tenke.

Så i dag er jeg på topp, i morgen på bunnen, det fungerer omtrent slik over natten.

Billedlige uttrykk

Fremmed i eget språk

Fremmed blandt venner

Som en fremmedspråksbruker av norsk!

Alle språk er fulle av billedlige uttrykk. Det kan være ordspråk, idiomer (fra gresk: egenskap el. særegenhet; altså uttrykk som er noe særegent for et språk) eller eufemismer (fra gresk: god tale; uttrykk som pynter på noe ubehaglig. Et eksempel kan være: «Hun gikk bort», i stedet for å stadfeste: «Hun døde») (NDLA).

Slike billedllige uttrykk er ofte vanskelige å oversette direkte, fordi det ofte blir feil når vi tar utgangspunkt i det konkrete. En som ikke kjenner vårt språkområde, vil oppfatte «Hun gikk bort» som at hun spaserte bort, ikke at hun døde. Vi skal være klar over at slike uttrykk kan være en støyfaktor i kommunikasjonen mellom en morsmålsbruker og en som har det aktuelle språket som fremmedspråk. For morsmålsbrukeren er dette en selvfølgelig del av språket, mens det for fremmedspråkbrukeren kan være en kilde til misforståelser. På denne måten gir språk makt til den som kjenner språkområdet godt. Her skal vi se på noen eksempler (NDLA)

Aspergeren – fremmedspråksbrukeren

For aspergere kan det ofte være vanskelig å forstå billedlige uttrykk da deres mening krever en grunnleggende forståelse av språket, kulturen, konteksten osv. Den beste måten jeg kan forklare hvordan det er å ikke forstå sitt morsmål fult og helt må være ved å benytte meg av en simile, en sammenlikning med noe dere kjenner.

Altså se for dere at man drar til Tyskland etter å ha jobbet med å lære tysk en liten stund. Dere prøver å ha en samtale med en morsmåls-tysk person, men dere forstår jo ikke alle de tyske ordene for der er jo den første gangen dere prøver å snakke tysk med noen.

Samtalen vil da inneholde en vesentlig mengde ord som ikke gir noen mening.

Hvordan kan da tyskeren forvente at du har forstått alt han har sakt? Det enkle svaret er at han ikke kan det.

På samme måte vil Aspergere kunne ha problemer med å forstå nevrotypikerens måte å snakke på og nevrotypikeren Aspergeren. Når da omtrent 70% av all kommunikasjon baserer seg på bruk av billedlige formuleringer, kroppsspråk og mimikk blir det raskt vanskelig for en med Asperger å følge med.

Det å ha norsk som morsmål betyr ikke at en forstår norsk! Dette er dessverre det folk tror, for når han snakker norsk og attpå til helt prikkfritt og bruker avansert fagspråk må han jo forstå denne dagligdagse talemåten?

Nei det trenger jeg ikke å gjøre! Jeg har få problemer med kommunikasjon når det kommer til fagstoff, men med en gang dette også inneholder en mer løs og mindre bokstavelig kommunikasjon blir ting vanskeligere. Nå er det selvsagt ikke slik at jeg ikke forstår noe av det som blir sagt men en god del forsvinner bort i de 70% av ikkebokstavelig kommunikasjon kan en lett misforstå.

Mitt ønske og råd måtte være at det kommuniseres bokstavelig og at man ikke forventer at andre innehar den nødvendige kulturelle kunnskapen og evnen til å forstå slikt.

Har vært fraværende

Jeg har dessverre i en lengre tid vært fraværende på bloggen. Det er flere grunner til dette men en av de er at jeg for tiden flytter fra min hybel på Jarlsberg Hovedgård til ny hybel i Tønsberg sentrum.

En annen er at jeg lenge her fundert på hva jeg skal skrive… Det er liksom ganske rart, jeg har masse rart å skrive om, men samtidig skrivetørke.

Liten oppdatering ellers!

Nå har jeg da altså skrevet mitt første leserinnlegg i Tønsbergs Blad, noe som resulterte i at jeg ble kontaktet av NRK Vestfold som ønsket meg i intervju på radioen, deretter ble det skrevet en artikkel på NRK Vestfolds nettside. Neste uke, til onsdagen skal jeg tilbake til Tønsbergs Blad for å bli intervjuet der, og de skal lage en ordentlig artikkel av det.

Vidre skal jeg den 27.02.18 holde kurs om autismespekterforstyrrelser på Kysthospitalet for de ansatte (aner ikke hvor mange av de som skal være der).

Siden sist har jeg også blitt vara i styret til Autismeforeningen i Vestfold og nestleder i Tønsberg SV.

Det er ironisk, men jeg hater oppmerksomhet. Må nok si at det er en bieffekt av å stå frem i media, og noe jeg må tåle.

Tilbake så fort ting roer seg ned med flyttinga!