Resultat fra personlighetstest

IPIP-NEO Narrative Report

This report compares Sondre Bogen-Straume from the country Norway to other adult men.

This report estimates the individual’s level on each of the five broad personality domains of the Five-Factor Model. The description of each one of the five broad domains is followed by a more detailed description of personality according to the six subdomains that comprise each domain.

A note on terminology. Personality traits describe, relative to other people, the frequency or intensity of a person’s feelings, thoughts, or behaviors. Possession of a trait is therefore a matter of degree. We might describe two individuals as extraverts, but still see one as more extraverted than the other. This report uses expressions such as «extravert» or «high in extraversion» to describe someone who is likely to be seen by others as relatively extraverted. The computer program that generates this report classifies you as low, average, or high in a trait according to whether your score is approximately in the lowest 30%, middle 40%, or highest 30% of scores obtained by people of your sex and roughly your age. Your numerical scores are reported and graphed as percentile estimates. For example, a score of «60» means that your level on that trait is estimated to be higher than 60% of persons of your sex and age.

Please keep in mind that «low,» «average,» and «high» scores on a personality test are neither absolutely good nor bad. A particular level on any trait will probably be neutral or irrelevant for a great many activities, be helpful for accomplishing some things, and detrimental for accomplishing other things. As with any personality inventory, scores and descriptions can only approximate an individual’s actual personality. High and low score descriptions are usually accurate, but average scores close to the low or high boundaries might misclassify you as only average. On each set of six subdomain scales it is somewhat uncommon but certainly possible to score high in some of the subdomains and low in the others. In such cases more attention should be paid to the subdomain scores than to the broad domain score. Questions about the accuracy of your results are best resolved by showing your report to people who know you well.

John A. Johnson wrote descriptions of the five domains and thirty subdomains. These descriptions are based on an extensive reading of the scientific literature on personality measurement. Although Dr. Johnson would like to be acknowledged as the author of these materials if they are reproduced, he has placed them in the public domain.


Extraversion is marked by pronounced engagement with the external world. Extraverts enjoy being with people, are full of energy, and often experience positive emotions. They tend to be enthusiastic, action-oriented, individuals who are likely to say «Yes!» or «Let’s go!» to opportunities for excitement. In groups they like to talk, assert themselves, and draw attention to themselves.

Introverts lack the exuberance, energy, and activity levels of extraverts. They tend to be quiet, low-key, deliberate, and disengaged from the social world. Their lack of social involvement should not be interpreted as shyness or depression; the introvert simply needs less stimulation than an extravert and prefers to be alone. The independence and reserve of the introvert is sometimes mistaken as unfriendliness or arrogance. In reality, an introvert who scores high on the agreeableness dimension will not seek others out but will be quite pleasant when approached.

Your score on Extraversion is low, indicating you are introverted, reserved, and quiet. You enjoy solitude and solitary activities. Your socializing tends to be restricted to a few close friends.

Extraversion Facets

  • Friendliness. Friendly people genuinely like other people and openly demonstrate positive feelings toward others. They make friends quickly and it is easy for them to form close, intimate relationships. Low scorers on Friendliness are not necessarily cold and hostile, but they do not reach out to others and are perceived as distant and reserved. Your level of friendliness is low.
  • Gregariousness. Gregarious people find the company of others pleasantly stimulating and rewarding. They enjoy the excitement of crowds. Low scorers tend to feel overwhelmed by, and therefore actively avoid, large crowds. They do not necessarily dislike being with people sometimes, but their need for privacy and time to themselves is much greater than for individuals who score high on this scale. Your level of gregariousness is low.
  • Assertiveness. High scorers Assertiveness like to speak out, take charge, and direct the activities of others. They tend to be leaders in groups. Low scorers tend not to talk much and let others control the activities of groups. Your level of assertiveness is high.
  • Activity Level. Active individuals lead fast-paced, busy lives. They move about quickly, energetically, and vigorously, and they are involved in many activities. People who score low on this scale follow a slower and more leisurely, relaxed pace. Your activity level is high.
  • Excitement-Seeking. High scorers on this scale are easily bored without high levels of stimulation. They love bright lights and hustle and bustle. They are likely to take risks and seek thrills. Low scorers are overwhelmed by noise and commotion and are adverse to thrill-seeking. Your level of excitement-seeking is low.
  • Cheerfulness. This scale measures positive mood and feelings, not negative emotions (which are a part of the Neuroticism domain). Persons who score high on this scale typically experience a range of positive feelings, including happiness, enthusiasm, optimism, and joy. Low scorers are not as prone to such energetic, high spirits. Your level of positive emotions is low.


Agreeableness reflects individual differences in concern with cooperation and social harmony. Agreeable individuals value getting along with others. They are therefore considerate, friendly, generous, helpful, and willing to compromise their interests with others’. Agreeable people also have an optimistic view of human nature. They believe people are basically honest, decent, and trustworthy.

Disagreeable individuals place self-interest above getting along with others. They are generally unconcerned with others’ well-being, and therefore are unlikely to extend themselves for other people. Sometimes their skepticism about others’ motives causes them to be suspicious, unfriendly, and uncooperative.

Agreeableness is obviously advantageous for attaining and maintaining popularity. Agreeable people are better liked than disagreeable people. On the other hand, agreeableness is not useful in situations that require tough or absolute objective decisions. Disagreeable people can make excellent scientists, critics, or soldiers.

Your score on Agreeableness is low, indicating less concern with others’ needs Than with your own. People see you as tough, critical, and uncompromising.

Agreeableness Facets

  • Trust. A person with high trust assumes that most people are fair, honest, and have good intentions. Persons low in trust see others as selfish, devious, and potentially dangerous. Your level of trust is low.
  • Morality. High scorers on this scale see no need for pretense or manipulation when dealing with others and are therefore candid, frank, and sincere. Low scorers believe that a certain amount of deception in social relationships is necessary. People find it relatively easy to relate to the straightforward high-scorers on this scale. They generally find it more difficult to relate to the unstraightforward low-scorers on this scale. It should be made clear that low scorers are not unprincipled or immoral; they are simply more guarded and less willing to openly reveal the whole truth. Your level of morality is high.
  • Altruism. Altruistic people find helping other people genuinely rewarding. Consequently, they are generally willing to assist those who are in need. Altruistic people find that doing things for others is a form of self-fulfillment rather than self-sacrifice. Low scorers on this scale do not particularly like helping those in need. Requests for help feel like an imposition rather than an opportunity for self-fulfillment. Your level of altruism is low.
  • Cooperation. Individuals who score high on this scale dislike confrontations. They are perfectly willing to compromise or to deny their own needs in order to get along with others. Those who score low on this scale are more likely to intimidate others to get their way. Your level of cooperation is low.
  • Modesty. High scorers on this scale do not like to claim that they are better than other people. In some cases this attitude may derive from low self-confidence or self-esteem. Nonetheless, some people with high self-esteem find immodesty unseemly. Those who are willing to describe themselves as superior tend to be seen as disagreeably arrogant by other people. Your level of modesty is high.
  • Sympathy. People who score high on this scale are tenderhearted and compassionate. They feel the pain of others vicariously and are easily moved to pity. Low scorers are not affected strongly by human suffering. They pride themselves on making objective judgments based on reason. They are more concerned with truth and impartial justice than with mercy. Your level of tender-mindedness is low.


Conscientiousness concerns the way in which we control, regulate, and direct our impulses. Impulses are not inherently bad; occasionally time constraints require a snap decision, and acting on our first impulse can be an effective response. Also, in times of play rather than work, acting spontaneously and impulsively can be fun. Impulsive individuals can be seen by others as colorful, fun-to-be-with, and zany.

Nonetheless, acting on impulse can lead to trouble in a number of ways. Some impulses are antisocial. Uncontrolled antisocial acts not only harm other members of society, but also can result in retribution toward the perpetrator of such impulsive acts. Another problem with impulsive acts is that they often produce immediate rewards but undesirable, long-term consequences. Examples include excessive socializing that leads to being fired from one’s job, hurling an insult that causes the breakup of an important relationship, or using pleasure-inducing drugs that eventually destroy one’s health.

Impulsive behavior, even when not seriously destructive, diminishes a person’s effectiveness in significant ways. Acting impulsively disallows contemplating alternative courses of action, some of which would have been wiser than the impulsive choice. Impulsivity also sidetracks people during projects that require organized sequences of steps or stages. Accomplishments of an impulsive person are therefore small, scattered, and inconsistent.

A hallmark of intelligence, what potentially separates human beings from earlier life forms, is the ability to think about future consequences before acting on an impulse. Intelligent activity involves contemplation of long-range goals, organizing and planning routes to these goals, and persisting toward one’s goals in the face of short-lived impulses to the contrary. The idea that intelligence involves impulse control is nicely captured by the term prudence, an alternative label for the Conscientiousness domain. Prudent means both wise and cautious. Persons who score high on the Conscientiousness scale are, in fact, perceived by others as intelligent.

The benefits of high conscientiousness are obvious. Conscientious individuals avoid trouble and achieve high levels of success through purposeful planning and persistence. They are also positively regarded by others as intelligent and reliable. On the negative side, they can be compulsive perfectionists and workaholics. Furthermore, extremely conscientious individuals might be regarded as stuffy and boring. Unconscientious people may be criticized for their unreliability, lack of ambition, and failure to stay within the lines, but they will experience many short-lived pleasures and they will never be called stuffy.

Your score on Conscientiousness is high. This means you set clear goals and pursue them with determination. People regard you as reliable and hard-working.

Conscientiousness Facets

  • Self-Efficacy. Self-Efficacy describes confidence in one’s ability to accomplish things. High scorers believe they have the intelligence (common sense), drive, and self-control necessary for achieving success. Low scorers do not feel effective, and may have a sense that they are not in control of their lives. Your level of self-efficacy is average.
  • Orderliness. Persons with high scores on orderliness are well-organized. They like to live according to routines and schedules. They keep lists and make plans. Low scorers tend to be disorganized and scattered. Your level of orderliness is high.
  • Dutifulness. This scale reflects the strength of a person’s sense of duty and obligation. Those who score high on this scale have a strong sense of moral obligation. Low scorers find contracts, rules, and regulations overly confining. They are likely to be seen as unreliable or even irresponsible. Your level of dutifulness is high.
  • Achievement-Striving. Individuals who score high on this scale strive hard to achieve excellence. Their drive to be recognized as successful keeps them on track toward their lofty goals. They often have a strong sense of direction in life, but extremely high scores may be too single-minded and obsessed with their work. Low scorers are content to get by with a minimal amount of work, and might be seen by others as lazy. Your level of achievement striving is high.
  • Self-Discipline. Self-discipline-what many people call will-power-refers to the ability to persist at difficult or unpleasant tasks until they are completed. People who possess high self-discipline are able to overcome reluctance to begin tasks and stay on track despite distractions. Those with low self-discipline procrastinate and show poor follow-through, often failing to complete tasks-even tasks they want very much to complete. Your level of self-discipline is high.
  • Cautiousness. Cautiousness describes the disposition to think through possibilities before acting. High scorers on the Cautiousness scale take their time when making decisions. Low scorers often say or do first thing that comes to mind without deliberating alternatives and the probable consequences of those alternatives. Your level of cautiousness is high.


Freud originally used the term neurosis to describe a condition marked by mental distress, emotional suffering, and an inability to cope effectively with the normal demands of life. He suggested that everyone shows some signs of neurosis, but that we differ in our degree of suffering and our specific symptoms of distress. Today neuroticism refers to the tendency to experience negative feelings. Those who score high on Neuroticism may experience primarily one specific negative feeling such as anxiety, anger, or depression, but are likely to experience several of these emotions. People high in neuroticism are emotionally reactive. They respond emotionally to events that would not affect most people, and their reactions tend to be more intense than normal. They are more likely to interpret ordinary situations as threatening, and minor frustrations as hopelessly difficult. Their negative emotional reactions tend to persist for unusually long periods of time, which means they are often in a bad mood. These problems in emotional regulation can diminish a neurotic’s ability to think clearly, make decisions, and cope effectively with stress.

At the other end of the scale, individuals who score low in neuroticism are less easily upset and are less emotionally reactive. They tend to be calm, emotionally stable, and free from persistent negative feelings. Freedom from negative feelings does not mean that low scorers experience a lot of positive feelings; frequency of positive emotions is a component of the Extraversion domain.

Your score on Neuroticism is low, indicating that you are exceptionally calm, composed and unflappable. You do not react with intense emotions, even to situations that most people would describe as stressful.

Neuroticism Facets

  • Anxiety. The «fight-or-flight» system of the brain of anxious individuals is too easily and too often engaged. Therefore, people who are high in anxiety often feel like something dangerous is about to happen. They may be afraid of specific situations or be just generally fearful. They feel tense, jittery, and nervous. Persons low in Anxiety are generally calm and fearless. Your level of anxiety is average.
  • Anger. Persons who score high in Anger feel enraged when things do not go their way. They are sensitive about being treated fairly and feel resentful and bitter when they feel they are being cheated. This scale measures the tendency to feel angry; whether or not the person expresses annoyance and hostility depends on the individual’s level on Agreeableness. Low scorers do not get angry often or easily. Your level of anger is average.
  • Depression. This scale measures the tendency to feel sad, dejected, and discouraged. High scorers lack energy and have difficult initiating activities. Low scorers tend to be free from these depressive feelings. Your level of depression is low.
  • Self-Consciousness. Self-conscious individuals are sensitive about what others think of them. Their concern about rejection and ridicule cause them to feel shy and uncomfortable around others. They are easily embarrassed and often feel ashamed. Their fears that others will criticize or make fun of them are exaggerated and unrealistic, but their awkwardness and discomfort may make these fears a self-fulfilling prophecy. Low scorers, in contrast, do not suffer from the mistaken impression that everyone is watching and judging them. They do not feel nervous in social situations. Your level or self-consciousness is average.
  • Immoderation. Immoderate individuals feel strong cravings and urges that they have have difficulty resisting. They tend to be oriented toward short-term pleasures and rewards rather than long- term consequences. Low scorers do not experience strong, irresistible cravings and consequently do not find themselves tempted to overindulge. Your level of immoderation is low.
  • Vulnerability. High scorers on Vulnerability experience panic, confusion, and helplessness when under pressure or stress. Low scorers feel more poised, confident, and clear-thinking when stressed. Your level of vulnerability is average.

Openness to Experience

Openness to Experience describes a dimension of cognitive style that distinguishes imaginative, creative people from down-to-earth, conventional people. Open people are intellectually curious, appreciative of art, and sensitive to beauty. They tend to be, compared to closed people, more aware of their feelings. They tend to think and act in individualistic and nonconforming ways. Intellectuals typically score high on Openness to Experience; consequently, this factor has also been called Culture or Intellect. Nonetheless, Intellect is probably best regarded as one aspect of openness to experience. Scores on Openness to Experience are only modestly related to years of education and scores on standard intelligent tests.

Another characteristic of the open cognitive style is a facility for thinking in symbols and abstractions far removed from concrete experience. Depending on the individual’s specific intellectual abilities, this symbolic cognition may take the form of mathematical, logical, or geometric thinking, artistic and metaphorical use of language, music composition or performance, or one of the many visual or performing arts. People with low scores on openness to experience tend to have narrow, common interests. They prefer the plain, straightforward, and obvious over the complex, ambiguous, and subtle. They may regard the arts and sciences with suspicion, regarding these endeavors as abstruse or of no practical use. Closed people prefer familiarity over novelty; they are conservative and resistant to change.

Openness is often presented as healthier or more mature by psychologists, who are often themselves open to experience. However, open and closed styles of thinking are useful in different environments. The intellectual style of the open person may serve a professor well, but research has shown that closed thinking is related to superior job performance in police work, sales, and a number of service occupations.

Your score on Openness to Experience is low, indicating you like to think in plain and simple terms. Others describe you as down-to-earth, practical, and conservative.

Openness Facets

  • Imagination. To imaginative individuals, the real world is often too plain and ordinary. High scorers on this scale use fantasy as a way of creating a richer, more interesting world. Low scorers are on this scale are more oriented to facts than fantasy. Your level of imagination is low.
  • Artistic Interests. High scorers on this scale love beauty, both in art and in nature. They become easily involved and absorbed in artistic and natural events. They are not necessarily artistically trained nor talented, although many will be. The defining features of this scale are interest in, and appreciation of natural and artificial beauty. Low scorers lack aesthetic sensitivity and interest in the arts. Your level of artistic interests is low.
  • Emotionality. Persons high on Emotionality have good access to and awareness of their own feelings. Low scorers are less aware of their feelings and tend not to express their emotions openly. Your level of emotionality is low.
  • Adventurousness. High scorers on adventurousness are eager to try new activities, travel to foreign lands, and experience different things. They find familiarity and routine boring, and will take a new route home just because it is different. Low scorers tend to feel uncomfortable with change and prefer familiar routines. Your level of adventurousness is low.
  • Intellect. Intellect and artistic interests are the two most important, central aspects of openness to experience. High scorers on Intellect love to play with ideas. They are open-minded to new and unusual ideas, and like to debate intellectual issues. They enjoy riddles, puzzles, and brain teasers. Low scorers on Intellect prefer dealing with either people or things rather than ideas. They regard intellectual exercises as a waste of time. Intellect should not be equated with intelligence. Intellect is an intellectual style, not an intellectual ability, although high scorers on Intellect score slightly higher than low-Intellect individuals on standardized intelligence tests. Your level of intellect is high.
  • Liberalism. Psychological liberalism refers to a readiness to challenge authority, convention, and traditional values. In its most extreme form, psychological liberalism can even represent outright hostility toward rules, sympathy for law-breakers, and love of ambiguity, chaos, and disorder. Psychological conservatives prefer the security and stability brought by conformity to tradition. Psychological liberalism and conservatism are not identical to political affiliation, but certainly incline individuals toward certain political parties. Your level of liberalism is high.


International Personality Item Pool: – Her fant jeg denne omfattende personlighetstesten! Prøv den ut selv da vel!

Foreningen Talerør


Jeg og Belinda Monteran-Leinonen holder for tiden på med å starte Foreningen Talerør. Denne foreningen skal jobbe med å spre kunnskap om annerledeshet for å skape mer forståelse og aksept i samfunnet.

Foreningen Talerør er ikke for en bestemt gruppe mennesker, men kommer heller til å jobbe med å synliggjøre de felles kampene alle mennesker har i løpet av livet. Uansett om man er autist, skeiv eller sitter i rullestol møter man i hverdagen på mange av de samme fordommene og kampene.

Vi alle kjemper for vår rett til å kunne delta på like vilkår i samfunnet, men når alle kjemper om å bli hørt, er det ingen som blir hørt. Derfor skal Foreningen Talerør jobbe med å forene alle stemmene i vår felles kamp om likestilling, forståelse og aksept.


Dette er også grunnen til at jeg ikke har kunnet være aktiv på denne bloggen i det siste.

For mer informasjon om Foreningen Talerør gå inn på vår nettside!

Og besøk, lik og del vår facebook side!

Håper vi ser deg i Foreningen Talerør!


Pride og religion

Denne teksten var ment å komme ut noe tidligere som dere sikkert forstår, men bedre sent en aldri.

Markeringen og feiringen av Pride har startet. Og i den siste tiden har det florert av kommentarer på facebook som «trenger vi egentlig Pride lenger?» og jeg må på vegne av det skeive samfunn si at ja det gjør vi.

For samtidig som samfunnet som helhet har blitt mer liberalt og aksepterende ovenfor ulik type kjærlighet og kjønn, er det fortsatt noen, spesielt i de religiøse og konservative miljøene som i 2018 ikke aksepterer at en gutt kan elske en gutt, en jente en jente, at en kan være født med feil kjønn eller føle at en ikke passer inn i et av de to snevre kategoriene vi kaller mann og kvinne.

Jeg gir f-en i om du er kristen, jøde, muslim eller noe annet, men hva er det som kan få deg til å si at jeg ikke kan elske en gutt som du elsker en kvinne?

Jeg er homofil og helt åpen om det, men mange tør fortsatt i 2018 ikke å være åpen om sin legning. Det er rett og slett flaut at det fortsatt er lov å diskriminere skeive med beskyttelse av religion.

Per i dag er det fortsatt mennesker som mener at jeg ikke skal få lov å gifte meg med en mann og få barn med ham, men hvilke grunner har du til å kunne påstå to av samme kjønn skal kunne få gifte seg? Det er for meg et mysterium hvordan min og andres legning og kjønn skal kunne plage deg så mye at vårt levesett, vår måte å leve og elske på bør forbys.

Vi lever i 2018 folkens….. hvordan kan vi fortsatt tillate diskriminering av skeive? Hvordan kan vi forsvare deres rett til å gjøre det med god samvittighet?

Det er utrolig trist, jeg pleier gråte, men dette er noe som nesten får meg til å gråte. Min legning er vel ikke noe som går ut over deg (om du ikke er en kvinne da og mener jeg stjeler mennene dine). Men ditt hat mot oss går faktisk ut over oss!

Deres gud(er) burde skamme seg, eller kanskje dere burde, kommer jo an på hva gud egentlig mener om dette…

Jeg tror ikke på noen gud, jeg tror på evolusjon og der finner en god forklaring på hvorfor homofili finnes. Men med deres guder, guder som har skapt alt perfekt, guder som i seg selv er perfekte. Hvordan har de klart å lage oss meg en så stor feil som dere synes homofili er?

Nei jeg er stolt av å være skeiv, jeg er stolt av å tilhøre en gruppe mennesker som generelt har mer aksept for annerledeshet. For jeg er ikke bare en homse, soper eller hva du nå måtte ønske å kalle det (kunne uansett ikke brydd meg mindre), men jeg har også Asperger syndrom, og innen gruppen som har en autismespekterforstyrrelse finnes det flere skeive en i den generelle befolkningen.

Det finnes flere som ikke føler at de er mann eller kvinne, meg inkludert, jeg sier jeg er en mann for biologisk er jeg det, men jeg føler ikke å passe inn i hverken kategorien mann eller kvinne. Derfor når jeg har tid til å greie ut om disse tingene pleier jeg bare å si at jeg er en Asperger.

Dere har noe å lære av den såkalte homolobbyen, nemlig at annerledeshet er et gode for samfunnet, det gjør oss mer fargerike, mer innovative og mer fremgangsrike. Våre forskjeller er våres styrke og det mener jeg verden ikke har innsett helt enda.

Min kamp

Det å blindt gjøre det systemet vil fører ikke noe godt med seg. Det har jeg erfart påå gjennom livet. For systemene vi i dag har tjener ikke det formål de egentlig er skapt for, nemlig å tjene borgerene av landet, de regelrett undertrykker personers mulighet til selvutvikling, utdanning og mulighet for å skaffe lønnet arbeid.

«Livet defineres enten av systemet, eller måten du trosser det på»

Vi har i dag et system som sørger for å lage tapere av de med færre ressurser som økonomi. Men ikke bare av økonomi, for har men en funksjonshemming av en viss grad, kan det nesten føles som om systemet gjør alt det kan for å knuse en. Knuse en som en kakerlakk.

Jeg har skrevet om det før og går derfor ikke lenger inn i de opplevelsene jeg har hatt på barneskolen. Men de problemene jeg har i dag som følge av mangel på kompetanse hos vestfold fylkeskommune, Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget og NAV er per på et stort hinder.

Jeg får ikke lov av Vestfold å gjøre ferdig min videregående utdanning fordi jeg har vært for mye syk, noe som er grunnet de problemene de har skapt for meg mens jeg var lærling.

Jeg vil prøve fortelle litt om det her:

Når jeg begynte på Gjennestad VGS hadde jeg ikke hatt karakterer i noen fag på ungdomsskolen, derfor ville fylket at jeg heller ikke skulle hatt karakterer på videregående. Heldig vis nektet jeg å tillate dette. Jeg gikk derfor ut av Gjennestad med firere og femere i alle fag unntatt norsk og engelsk hvor jeg hadde fått fritak.

Eller det var det vi trodde, for egentlig hadde jeg ikke fått fritak fra karakter i norsk noe jeg oppdaget etter omlag 1,5 år etter jeg sluttet på skolen. Før jeg begynte på Jarlsberg hadde vi flere møter hvor det ble «tegnet» opp læreløpet. Her fikk jeg vite at jeg måtte være lærekandidat.

Omtrent et år etter jeg var ferdig på skolen begynte jeg lese meg opp på opplæringsloven hvor det står at om man har fritak fra karakter kan man fortsatt være lærling. Det var derfor jeg etter vært fikk vite at jeg ikke hadde fritak, men at jeg hadde fått stryk i norsk.

Det var grunnen til at jeg ikke kunne være lærling i første omgang. At Gjennestad hadde surra og jeg dermed hadde fått stryk. Når jeg da oppdaget dette krevde jeg å få bli lærling, noe som ikke var mulig uten fritak i norsk, noe jeg jo trodde jeg hadde.

Derfor gikk fylket etter omlag to åt med på å henvise meg til PPT da jeg mente å ha krav på fritak etter § 3-67 bokstav a) i forskrift til opplæringsloven.

Da hadde jeg altså måttet krangle med fylket om jeg hadde rett på fritak eller ikke, noe de mente jeg ikke hadde. Men PPT var enig med meg, og de sa at fylket kunne innvilge fritak basert på at jeg ikke har hatt karakter på ungdomsskolen slik jeg hadde sakt i lang tid.

På dette tidspunktet begynte jeg å bli syk og derfor sykemeldt av alt dette surret. Dette medførte at jeg mistet læreplassen min på Jarlsberg og står nå da uten. Uansett hadde jeg ikke per nå orket å gå tilbake i en slik situasjon da jeg fort hadde blitt syk igjen.

Derfor søkte jeg fylket om å få lov å ta VG3 påbygg, men har fått avslag på dette fordi jeg har brukt opp ungdomsretten min på å være syk. Derfor må jeg nå, istedet for å komme meg videre i livet, bruke krefter på å krangle med fylket, noe jeg igjen blir syk av…

Hvordan jeg skal komme meg videre når ting er som de er vet jeg ikke, men å gi opp kommer ikke til å skje.

Min tid på barneskolen…

På Krokemoa Skole i Sandefjord gikk jeg i 7 år. dette var 7 forferdelige år for meg, her møtte jeg mobbing fra elever og lærere, et system som ikke var spesielt interessert i å ta vare på de i samfunnet som ikke er «mr. perfekt» og fagpersoner som ikke gjorde annet en å ødelegge 21 år av mitt liv. Det er fortsatt ting jeg sliter med som følge av disse 7 åra på barneskolen, sosial angst er et eksempel et annet er min mistro til jevnaldrende og mange timer i behandling hos Glenne, BUPA og hos fastlegen. Jeg har frem til juli.2017 vært så hemmet av disse opplevelsene at jeg ikke har kunnet delta på noe uten ledsager. Den sosiale angsten har tatt helt overhånd i situasjoner som omhandler andre mennesker, for eksempel har jeg ikke kunnet ta buss noen gang i mitt liv, eller delta på aktiviteter der jeg hadde kunnet pleie mitt sosiale liv. Men vi går nå videre til å fortelle litt mere om de opplevelsene jeg hadde på Krokemoa skole.

Noe av det jeg kusker best er da jeg i et friminutt hadde blitt plaget ganske lenge uten at noen voksene hadde grepet inn, jeg hadde på det tidspunktet en egen assistent i friminutta men det hjalp ikke. Det som skjedde var at jeg naturlig nok til slutt «gikk i svart» dette kan beskrives som om man sover og da ikke husker noe av hva man har gjort.

En annen ting jeg husker og som jeg virkelig har slitet med i etterkant er da jeg en gutt på skarve 40-50 kilo ble dratt etter bein og armer på bakken av 3 store sterke mannlige lærere mens jeg selvfølgelig bare gikk mere og mere i svart av at  de berørte meg, samt at ved å agere på en slik måte, får en til å føle at alt er ens skyld. Når de at på til var tre stykker blir det jo ganske traumatisk for et lite barn som sliter med fysisk kontakt. Jeg fikk rett og slett panikk av det. Jeg kan ikke uttale meg noe om hva jeg gjorde som krevde at jeg ble fjernet, men 3 lærere som fysisk holder en fast er vel ikke den beste løsningen, dette førte ikke til noen konsekvenser for de som mobbet meg, det har det aldri gjort og det gjør jo at jeg føler at lærene mobbet meg.

Lærene mobbet meg på den verste måten de kunne, de sa ikke så mye nedlatende til meg men det at jeg blir holdt fast og vist frem for hele skolen på den måten er grusomt.

Når dette ikke førte til noen konsekvenser for mobberne blir det jo som å si at det er greit å mobbe siden de uansett ikke får trøbbel for det. Man sier rett og slett at «Sondre han kan dere mobbe for han er annerledes og det liker vi ikke, derfor får dere heller ikke noe kjeft…». Slik jeg ser det er dette den værste måten en lærer kan mobbe en elev på, ved å handle på denne måten sier man implisitt at det er greit å mobbe de som er annerledes. Eller det er kanskje ikke greit, men vi kommer ikke til å kjefte på dere om dere gjør det da.

Men hva kan denne episoden ha gjort med meg? Gjort med mine følelser, mine sosiale ferdigheter? Det er ikke godt å si da det har vært daglige episoder med liknende utfall. Samt at jeg jo ikke har fått muligheten til å faktisk oppleve å ikke oppleve slike ting.

Det jeg med sikkerhet kan si er at det har formet mitt liv på godt og ondt, jeg har kanskje blitt et menneske som tenker mere på andre en seg selv eller det kan ha gjort meg interessert i politikk da jeg brenner for å endre samfunnet i en mer varm og fargerik retning. Uansett har jeg kommet dit jeg er I dag ved å være sta. Ofte har jeg fått høre at jeg er som kjerringa som går mot strømmen, men hvorvidt dette er en passende sammenlikning vet jeg ikke.

Kjerringa som valgte å gå mot strømmen, heller en bare å søke til land var, ja, sta som faen, men likefullt gjorde hu det valget. Jeg har derimot ikke hatt muligheten til å velge dette. Eller det er ikke helt sant, for jeg her jo valgt å ikke la de problemene systemet har presset på meg bli min «undergang». Det er vel noe vi alle egentlig må gjøre I en eller annen form, å velge hvorvidt vi skal la våre problemer trekke oss ned slik at vi drukner, eller om vi skal kjempe imot vannets lyst til å sluke oss ned I mørket og holde oss der til vi drukner.

Når sansene går amok

Dette innlegget har tidligere vært publisert i Tønsberg Blad

Tenk deg hvordan det føles om alle sanseinntrykkene du har hadde kommet fosset inn i hjernen din som en suppe der alle grønnsakene er kokt i stykker og du ikke lenger klarer å sortere smakene.

For meg som har Asperger syndrom og AD/HD er det faktisk sånn alt av lyder, lukter, smaker og fysisk berøring. En kan jo forklare det som at i hjernen har man en sekretær som skal sortere hva som er viktig eller ikke av inntrykkene, deretter vil bibliotekaren sortere disse inntrykkene etter kategori, viktighet og hvor de kommer fra, til sist tar ‘’the big boss’’ over og han må avgjøre hva han skal gjøre med disse sansene.


I denne similen sammenlikner jeg den ubeviste sorteringen av inntrykk med jobben til sekretæren, de halv beviste avgjørelsene med bibliotekaren og de beviste avgjørelsene vi tar på inntrykkene vi utsettes for med sjefens jobb.

Men når man har Asperger og AD/HD gjør ikke sekretæren og bibliotekaren jobben sin og da må sjefen, hjernen bruke av sin begrensede kognitive kapasitet til å analysere all informasjonen bevist.


Kan du tenke deg hvordan det er å høre alle lyder like kraftig? Eller å ikke tåle lukten av parfyme? Eller at den myke bomulls T-skjorta føles som sandpapir mot huden?

Jeg om mange andre mennesker med Asperger har store vansker med å skille alle sanseinntrykkene fra hverandre, noe som f.eks. gjør at vi fort blir veldig slitene og ikke klarer å forstå hva folk sier om det er litt støy i bakgrunnen.


Selv føler jeg at det generelt er lite forståelse i befolkningen ang. de vansker Aspergere ofte har. Dette være seg språkforståelsesproblemer, svekket evne til å forstå kroppsspråk, problemer med å forstå sosiale normer og spilleregler osv.


Skremmende nok er det også i helsevesenet manglende kunnskap og forståelse for mennesker med en diagnose på Autismespekteret.

Selv har jeg erfart at mine symptomer på Asperger av psykolog har blitt tolket dithen at jeg har sosial angst og tilpasningsforstyrrelse, noe som ikke er tilfellet. Jeg er ikke redd for mennesker, men når en har betydelige problemer med å klare sortere alle inntrykk og det derfor må bevist brukes av den kognitive kapasiteten blir man fort overveldet.

For å gjøre dette enda mere komplisert avhenger vår sosiale fungering også av hvor mange deltagere det er i en samtale. f.eks. hvis to mennesker er sammen er det en forbindelse dem imellom, ved tre deltagere blir det tre forbindelser, fire deltagere blir seks forbindelser og fem deltagere blir ti forbindelser.

Dermed må man i en samtale med fem mennesker følge med, huske og analysere ti forbindelser. Da kreves det betydelig bruk av kognitiv kapasitet noe som medfører at en ikke lenger har kapasitet til å tenke på andre ting som å klare å gi et svar.

Noe liknende blir det om det er mye støy i omgivelsene, for da har en ikke lenger nok ledig kapasitet til å tenke.

Ofte resulterer dette i utmattelse, men kognitiv kollaps er heller ikke et uvanlig resultat av slik overbelastning. En kognitiv kollaps er kort fortalt at hjernen slutter å virke.


Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre er å akseptere hverandre uansett om en er nevrotypisk eller ikke. Vi prøver faktisk å fungere normalt, men det er ikke alltid mulig for oss å gjøre.

Høytfungerende handikap!

Når det å være høytfungerende er ens største handikap

Dette vil for de fleste høres aldeles merkelig ut, men det å være for «høytfungerende» er for noen et stort handikap. Jeg er et eksempel på dette, jeg oppleves som en oppegående, smart fyr med stort vokabular, og det er jeg nok også, men det betyr ikke at jeg er like oppegående på alle områder.

Dere tenker sikkert; «hva er det han Sondre maser om nå da….. et handikap å være smart…..»

Ja det er nettop det jeg sier, for når folk oppfatter meg som høytfungerende (noe jeg jo er) blir det ikke tatt i betraktning at Asperger syndrom veldig enkelt forklart er en ujevn evneprofil. Med det mener jeg både synlige evner, men også usynlige.

Dette kan være seg alt fra språkforståelse til språklige ferdigheter. For når motparten i en hver situasjon kan mistolke alt en sier, og en selv også mistolker en betydelig del kan det skapes store problemer.

Men problemene ligger sjeldent i folks uvilje, men heller deres manglende forståelse av problematikken. Det er klart at med et tema like komplekst som autisme er, blir det vanskelig å faktisk kunne klare å forstå. Det betyr selvsagt ikke at problemet blir noe mindre av den grunn, men viser oss at det er behov for forenklede forklaringsmodeller.

Hvordan skal vi nå klare dette? Nei det er et forferdelig vanskelig tema å mestre, selv har jeg brukt mangfoldige år på å tenke ut et par forskjellige forklaringsmodeller dere som har lest en del på min blogg har fått med dere.

Den ene forklarer problematikken rundt «surr» den andre forklarer på en ekstrem simpel måte hva autisme er.

Det er selvsagt ingen vitenskapelige bevis for at alle med autisme føler det på samme måte, men med tanke på de gode tilbakemeldingene jeg har fått opp imellom årene ville jeg påstå at de faktisk tjener sitt formål godt så lenge den som forklarer vet hva hen snakker om.

Men tilbake til poenget mitt.

Det jeg jo her prøver å formidle er at jeg er god til å snakke og god til å skrive, men måten jeg snakker og skriver på behøver ikke bli forstått slik jeg mener det.

Dette er for meg kjernen av problematikken rundt å være en Asperger… For når mitt handikap på en ekstremt simpel måte kan forklares som å være veldig god til å formulere meg, men ikke forstår hva som blir sakt blir det ofte problemer.

Dere ser at det er en stor miss-match mellom mine evner til å formulere meg og evnen til å forstå det andre sier. Dette er noe mange ikke merker før det er for sent.

Når jeg jobbet på Jarlsberg Hovedgård var jeg tydelig fra første dag at jeg er en Asperger eller som jeg sa har Asperger. Men problemet mitt der var at jeg var for høytfungerende i de fleste situasjoner, men når det kom til det å forstå ble ting fort noe vanskeligere.

Jeg har eksempler på at arbeidsgiveren sier at de ikke merker noe til at jeg har Asperger, og at de derfor ikke klarer å forstå hva problemet er… Det er ikke fordi jeg ikke har informert de, men fordi jeg på en måte er en ulv i fåreklær… Med det mener jeg at når jeg i de fleste tilfeller fungerer son nevrotypikere, men i visse tilfeller, visse situasjoner fungerer jeg så dårlig at det ikke er til å tro.

Hvordan skal jeg kunne unngå dette? Det tror jeg er umulig. For jeg har i mange år prøvd å forklare hva som er greia, men det ser ut til at det ikke hjelper nevneverdig, for folk opplever det som at det jeg sier ikke stemmer da jeg fungerer mange ganger bedre en slik jeg forklarer, i deres øyne må nevnes.

Poenget her er vel ganske enkelt. At nevrotypikere skal få muligheten til å forstå at det en ser ikke alltid er sannheten. For når dere ser en høytfungerende autist betyr ikke det at hen’s symptomer er mindre, men at autisme oppleves svakere av utenforstående. Det betyr ikke at det for personen føles slik.


En tapt barndom…

Hvordan skal en barndom være? Skal barn få leke sammen med andre barn, eller tvangsisoleres fra andre barn? Svaret her er nok entydig at barn skal få være barn og leke med andre barn, i det minste få lov å leke for seg selv.

Men det å være barn sluttet jeg med i 1. klasse på barneskolen. Helt fra første dag i 1. klasse til siste dag i 7. klasse på Krokemoa skole ble jeg mobbet. Nå stopper ikke mobbingen i 7. klasse, men den endret seg fra å både skje på skolen og fritiden, til å kun skje på fritiden.

Venner var derfor ikke noe tema, eller jo jeg hadde venner og det er jeg glad for, men jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste gutten på mellom 6 og 18 år som ønsket seg en venn på sin egen alder. Men det hadde jeg ikke, heldig vis hadde jeg to gode naboer, Odd Bjurvold og Kjell Holtedahl. Odd var noen å 70 på denne tiden og jeg var utrolig heldig som fikk ha mange flotte stunder med han frem til han døde 85 år gammel i 2016.

Hvorfor fikk jeg aldri være et barn, hvorfor fikk ikke jeg lov til å være det av de andre barna, hvorfor er det meg som blir straffet ved å isoleres på et grupperom meste parten av dagen? Det ergrer meg fremdeles at jeg som var den part som ble mobbet måtte fjernes fra alle arenaer…

Det er et gjennomgående trekk i skolesystemet, en sykdom som har rammet skolene hardt. For det er jo enklest å fjerne den ene eleven som blir mobbet og dermed utagerer når man ikke lenger orker å bli slengt dritt til, kastet ting på, sparket eller spyttet på.

Er det rart at jeg som mamma den dag i dag sier at har vært en rolig og snill gutt ut-agerer når man minutt etter minutt, time etter time, dag etter dag, måned etter måned og år etter år blir mobbet (bemerkning: vi har bevis fra innleggelse på Familieavdelingen på Tønsberg Sykehus at med god tilrettelegging fungerer jeg bra).

Det er for meg ganske sårt å tenke på hvordan dette her ødelagt for meg. På helt fundamentale områder mangler jeg kunnskap utdanningen skulle gitt meg. Eksempelvis har jeg ikke karakter i Norsk og Engelsk fra videregående… men har 4 i kristendom, 4 i matte, 5 i naturfag, 4 i samfunnsfag osv.

På ungdomsskolen fikk jeg ikke lov av kommunen å ha karakterer for jeg kom aldri til å kunne klare å prestere godt nok. Jeg ville helst ha karakterer, og klasseroms-undervisning, men det var to-tre andre elever (gutter) som var litt vel høylytte og derfor fikk jeg ikke være i klassen men hadde 100% av timene en-en…

En-en er den mest grusomme undervisnings formen av alle. Det er ekstremt mentalt krevende å fra 1. til siste time hver dag sitte og jobbe med den samme personen. Jeg hadde riktignok norsk en person og engelsk med en annen, men resten var vel stort sett med en og samme person…

I den siste tiden har det vært flere andre en meg som har kommet ut med sin historie, ei av disse er «Anne» som NRK skriver om her: «Anne» bytter skole for fjerde gang, mens mobberen får bli.

Men også i Vestfold finnes det historier som må komme ut, et eksempel på dette er: Etter mange år med prøving og feiling håper Aleksander Romstad og moren å sette søkelys på barn med utfordringer i skolen for å hjelpe andre i samme situasjon.

Her er en modig ung mann fra Tønsberg på 24 år som forteller sin historie: Jeg har blitt mobbet hele livet, fra jeg gikk i barnehagen til slutten av videregående

Eller som i Mia’s tilfelle, hvor det endte opp med selvmord: Til skolen med klump i magen – Hvorfor klarte ingen å hjelpe Mia?

Og attpå til presterer regjeringen å svekke barnas rettigheter om de blir mobbet: Endringer i «mobbeloven» svekker barns rettigheter

Selv har jeg blitt intervjuet av Tønsberg Blad om dette temaet: For meg hadde det vært bedre å gå på spesialskole

Poenget mitt er at skolesystemet lider av store problemer med å 1. tilrettelegge for alle elever, også de flinkeste, 2. å forebygge mobbing i tilstrekkelig grad, 3. å faktisk ta på seg skylden for de problemene elever møter.

Jeg har skrevet et innlegg på bloggen til Nye Tønsberg SV om denne problematikken i skolen: Skole for alle! hvor jeg kort forteller om noen av problemene i dagens skolesystem. Jeg kommer også med noen punkter som jeg mener kan forbedre skolesystemet:

  1. Opprette et innbyggerombud som kan veilede innbyggerne og om nødvendig føre deres sak.
  2. Øke lærertettheten i skolen.
  3. Gi lærene mulighet til mer kurs og videreutdanning slik at de er i stand til å gjøre jobben sin med den kunnskapen den krever.
  4. Gi lærerne mer spillerom til å tilpasse undervisningen.
  5. Innføre retningslinjer om at veiledning fra spesialisthelsetjenesten skal følges og at dette ikke kun sees på som veiledende.
  6. I større grad lage grupper der elever med ulike lærevansker ol. Er sammen I en arbeidsgruppe utenfor klassen heller en en-en undervisning. Dette kan også der det er hensiktsmessig gjøres på tvers av aldersgrupper. Dette som et tiltak for å øke sosialiseringen til elever samt minske følelsen av utenforskap.
  7. I større grad ta I bruk digitale hjelpemidler I skolen som å ha tilgjengelig PC/ nettbrett til elever.
  8. Gratis frokost og lunsj samt frukt til elever.

«Not everything that steps out of line, and thus ‘abnormal’, must necessarily be ‘inferior’»

–  Hans Asperger 1938

Det er ikke for å bruke disse sakene til min politiske vinning, jeg er utrolig opptatt av at dagens skolesystem må forbedres betraktelig.

Jeg vil la dere få lese gjennom disse artiklene og selv danne deres mening om ha som bør gjøres.

Hvordan forstå autiame?

Jeg har lenge fundert på hvordan en på en enkel måte kan forklare mennesker uten kjennskap til autisme hva det faktisk er. For det nytter ikke å gå inn for å gjøre dette uten å forenkle det komplekse temaet autisme. Om man bruker fagspråk til å forklare autisme for en uten noe tidligere kjennskap til diagnosene ender en opp med å snakke ut i løse lufta, for hvem greier vel å henge med når man ikke forstår det som blir sagt? Når man snakker noe som for de likner på gresk…..

Derfor har jeg bestrebet å finne den enklest mulige forklaringen på autisme. Det jeg har kommet frem til er en ekstrem over-simplifisering. Det beklager jeg, men erfaring tilsier at når det kommer til ting som er like komplekst som dette er dette helt nødvendig.

Måten jeg forklarer autisme til mennesker som ikke har noe kunnskap om det fra før er som følger.

Se for deg en linje som tegnes opp på midten av et A4 ark, ta deretter å merk av et område på hver side av streken på 1 cm. Dette er nå det feltet vi kaller «normal». Innenfor dette vil de fleste mennesker passe inn. Selvfølgelig er det noen med ekstremt høye verdier visse steder, men generelt innenfor dette feltet.

Alt over den midterste streken er at noe er sterkt og under svak, des lenger fra streken des høyere eller lavere verdi.

Mennesker med ASD har gjerne verdier utenfor normalen på visse områder, disse kan være ekstremt høye eller lave. For det autisme kan beskrives som i denne simplifiseringen er unormalt høy eller lav evne til visse ting som å vise empati, eller forstå språk, eller mellommenneskelige relasjoner.

Altså det jeg her sier meget forenklet er at autisme kan sammenliknes med det å føle for sterkt og for svakt samtidig. Ulike evner mennesker har vil ha ulik verdi sett i denne skalaen. Dette tror jeg kan gi et godt innblikk i hvorfor noen er som de er. Jeg tror dette er en nyttig måte å innvie folk i temaet autisme.

Men en skal være utrolig forsiktig når en bruker denne typen forklaring, da det er en alt for simpel modell… Det er kun ment til å hjelpe folk forstå det jeg mener er grunnsteinen i problematikken rundt ASD. Hvorvidt folk faktisk forstår det jeg mener er en annen sak, for temaet er meget komplekst.

Jeg er av den oppfatning at de eneste menneskene i verden som kan kalle seg eksperter på autisme er de som selv har diagnosen. Det burde i større grad lyttes til disse menneskene som selv må leve med det. Det er ikke slik at en kan studere seg til en fasit her, ei heller få noen slags status som ekspert av meg om en ikke selv forstår diagnosene. Og det tror jeg kun er de med autisme som faktisk klarer.